Om undervisning og utdanning - svar til instituttleder Anders Goksøyr

Goksøyrs første spørsmål er knyttet til forslaget om hyppigere forskningstermin (hvert 6. år i stedet for hvert 7. år som i dag). Goksøyr spør om rektorkandidatene mener dette er et godt tiltak som fremmer god undervisning, eller om UiB har mer presserende oppgaver der disse pengene kunne kommet bedre til nytte.

Team Olsen mener at sammenhengende tid til fordypning og forskning i vitenskapelige stillinger er essensielt ved et forskningsuniversitet. Ordningen med forskningstermin bidrar spesielt til dette. Ordningen kan også ha en rekke andre positive sider. Forslaget om kortere opptjeningstid til forskningstermin, er imidlertid foreslått uten at konsekvensene av dette er tilstrekkelig utredet og diskutert i organisasjonen. Forslaget er så omfattende at det helt opplagt vil ha ressursmessige konsekvenser for så vel undervisning som andre oppgaver i mange miljø. Før Team Olsen kan gå inn for å implementere et slikt forslag, mener vi derfor det er nødvendig med en langt grundigere analyse og drøfting av konsekvensene av å innføre kortere opptjeningstid til friår - selv om vi på et ideelt grunnlag stiller oss positive til et slikt forslag.

Goksøyrs andre spørsmål, er knyttet til et forslag om å styrke sakkyndig komites rolle i ansettelsessaker, slik at fagmiljøene vanskeligere skal kunne overprøve en innstilling og rangering fra sakkyndig komite. Han spør konkret om rektorkandidatene ønsker at fagmiljøenes kvalitetssikring av undervisningskompetanse skal fjernes.

For Team Olsen er det viktig at UiB rekrutterer topp kvalifiserte folk til vitenskaplige stillinger. Vi ønsker derfor velkommen et klarere reglement for ansettelse i vitenskapelige stillinger som gjelder for hele UiB. Det er helt avgjørende for et forskingsuniversitet å holde fast ved en solid faglig vurdering av kvalifikasjonene til søkerne. Denne vurderingen skal gjøres av en sakkyndig komite etter stillingsbeskrivelsen som er gitt. Vi forutsetter imidlertid at det reglementet som nå utarbeides, er i tråd med Universitets- og høgskoleloven slik at også undervisning og administrativ erfaring, blir lagt vekt på ved ansettelser. Det må derfor klart framgå av reglementet hvordan de ulike kriteriene skal vektlegges og evalueres. I tillegg til vurdering av vitenskapelige arbeider og skriftlig dokumentasjon, bør det gjennomføres prøveforelesning (test i undervisningsoppgave) og intervju. Team Olsen mener videre at instituttlederne som i dag, bør være innstillende myndighet i ansettelsessaker. Vi forutsetter at instituttlederne forvalter denne myndigheten med omhu og klokskap, og vektlegger de forhold som etter reglement og retningslinjer skal tas hensyn til i sin innstilling. Fakultetsstyrene har så en viktig rolle og et avgjørende ansvar i tilsettingen i vitenskapelige stillinger. Fakultetsstyret er demokratisk valgt. Det er all grunn til å forvente at disse styrene forvalter sitt ansvar utfra grundige vurderinger og med største alvor.

Gode og gjennomsiktige prosedyrer og rutiner på fakultets- og instituttnivå er av stor betydning.