Omstridt ansettelsesprosess på Filosofisk Institutt
Hva kjennetegner en god universitetslektor? Frustrasjonen blant søkere er stor etter at Filosofisk institutt kan ha lagt mer vekt på pedagogiske evner enn doktorgrad da de skulle ansette fem universitetslektorer i høst.
Det er ikke ofte det er ledige faste stillinger på universitetet, og da Filosofisk institutt lyste ut fem 50 prosent-stillinger som universitetslektorer var interessen svært stor. De som ble ansatt skulle jobbe fullt i høstsemesteret med å undervise på seminarmodellen på ex.phil og ha fri vårsemesteret. Da innstillingen var klar, viste det seg at søkere med dr.grad var blitt forbigått av andre med ”bare” hovedfag.
Instituttet har fått klager fra flere av søkerne som ikke nådde opp. I en kommentar til På Høyden peker én av dem på at i ett tilfelle ble en post doc, forbigått av en som hadde hovedfag samt et aetat kurs i saksbehandling. ”Et aetat kurs på tre måneder teller altså mer enn en dr.grad?” skriver han og opplyser om at ansettelsen nå er stoppet på grunn av disse ”urimeligheter”.
Feil i komitésammensetningen
Instituttstyrer Knut Ågotnes har stor forståelse for frustrasjonen som her kommer til uttrykk, men avviser samtidig påstanden om at prosessen er blitt stoppet fordi det ikke er enighet om selve innstillingen. Det har imidlertid vært gjort en feil i komitésammensetningen fordi den ikke har hatt et kvinnelig medlem, og etter påpakning fra likestillingskomiteen ved UiB har instituttet lagt seg flat og stoppet prosessen. Ågotnes forteller at instituttet er i samtaler med fakultetet, som er tilsettingsmyndigheten, om hvordan regelen om kvinnerepresentasjon i komiteen skal ivaretas.
- I alle fall vil hele sakskomplekset bli gjennomgått på nytt, og fremtiden vil vise hvordan innstillingen da vil se ut, sier han.
Etterlyser nye ansettelseskriterier for universitetslektorer
Siden de ledige jobbene var spesielle undervisningsstillinger kalte komiteen inn hele elleve kandidater til å holde prøveforelesning i tillegg til vanlig intervju.
- Her ble det svært tydelig hvem som egnet seg best til oppgaven - og det var ikke alltid samsvar mellom vitenskapelig kompetanse og gode pedagogiske evner. Det var også eksempler på at folk med lang erfaring fra undervisning ikke klarte oppgaven like bra som man kanskje skulle tro, sier Ågotnes, som etterlyser nye ansettelseskriterier for universitetslektorer.
- De som finnes i dag er alt for gamle og tar ikke vare på de nye behovene vi har fått med Kvalitetsreformen. Instituttet har gjennom å godkjenne innstillingen sagt at det mener at innstillingskomiteen gjorde riktige valg, men det er vanskelig å sette ord på det man kan kalle for egnethet for oppgaven. Det skaper en viss utydelighet og gir god grobunn for frustrasjon, mener han.
De fem som ble innstilt er nå ansatt midlertidig frem til jul i avvente av ny innstilling etter den nye komitébehandlingen.