Ønsker å styrke forholdet mellom forskere og media
Norges forskningsråd lyser nå ut midler for forskere og journalister innenfor helse og medisin, som ønsker å bli bedre kjent med hverandres fagområder og metoder. Det er bred enighet om at forholdet mellom forskere og mediene kan bli bedre, og håpet er at utplasseringsordninger kan styrke forskningsformidlingen.
Stipendet skal styrke formidlingen av medisinsk og helsefaglig forskning. Det deles ut årlig til forskere som ønsker å jobbe i en redaksjon for en periode og til journalister som søker opphold ved en forskerinstitusjon.
For fire år siden kom Anne Hafstad til Aftenposten. Hun hadde nylig avsluttet doktorgraden om kvinner og røyking, og ønsket tre måneders opphold i redaksjonen. Hafstad trivdes imidlertid så godt at hun ble værende etter stipendet tok slutt.
Forsker med SKUP
– Jeg ble utrolig fascinert av det åpne og inspirende miljøet, og jeg opplevde å få gjennomslag for ideene jeg kom med. Mange forskere har nok feil holdninger til journalister fordi de ikke kjenner til arbeidsmetodene- og vilkårene. For å styrke forskningsformidlingen er det nødvendig å skape et gjensidig tillitsforhold. Slik sett tror jeg stipendordningen er et godt virkemiddel, sier Hafstad som fikk SKUP-prisen i 2000 for sine artikler om legemidlet Dexamin. Der avslørte hun at de norskproduserte Dexamin-tablettene som ofte blir brukt i behandlingen av hyperaktive, inneholdt en annen type amfetamin enn det som ellers er vanlig i dette midlet. Norske pasienter fikk dermed en medisin med dårligere virkning og flere uheldige bivirkninger.
– Her var det sikkert forskerbakgrunnen min som slo til, ler hun.
– En del journalister ville nok vegret seg for å gå inn i den medisinske og farmasøytiske litteraturen jeg pløyde meg gjennom. Jeg visste at noe ikke stemte og hvor jeg skulle gå for å finne ut av det. Det er mange fellestrekk mellom metodene til en forsker og en journalist, men i noen tilfeller er det en kjempe fordel at jeg har den kunnskapen som skal til for å kunne stille meg kritisk til kildene, sier Haftstad, som anbefaler forskerne å søke formidlingstipendet.
– Jeg tror imidlertid et er viktig å tenke gjennom hva man ønsker å få ut av et opphold i en redaksjon og være tydelig på hva man vil arbeide med. Man må ta ansvar selv, sier Hafstad som mener denne ordningen er gylden sjanse til å skape seg et kontaktnett i journalistmiljøet.
Anders Goksøyr, professor ved Molekylærbiologisk institutt ved UiB hadde et opphold i Bergens Tidende på begynnelsen av nittitallet. Han sier det var en lærerik periode hvor han ble godt kjent med journalistenes arbeidsmetoder.
– De var jeg ikke alltid like fornøyd med, men jeg ser jo at jeg lærte mye om formidling i forhold til ulike målgrupper. Jeg har også benyttet meg mye av de kontaktene jeg fikk i ettertid, forteller Goksøyr.
Godt stoff
Det er opp til hver søker å bestemme hvor man ønsker å jobbe i stipendperioden. Forskningsrådet har tatt kontakt med noen på forhånd, men det er fullt mulig å kontakte redaksjoner selv.
Sjefsredaktør i Bergens Tidende, Einar Hålien har ikke sett stipendutlysningen til Forskningsrådet ennå, men synes dette virker som et svært positivt initiativ, under forutsetning av at de praktiske løsningene fungerer.
– Forskningsnyheter er godt stoff, men det er ikke alltid like lett å finne frem til de gode sakene. Mange forskere er skeptiske til pressen og journalister opplever gjerne universitetsmiljøene som et uoversiktelig terreng å bevege seg inn i, sier Hålien som gjerne innrømmer at de ikke har vært gode nok til å følge med på hva som skjer i forskningsmiljøene.
– Her ligger det et stort uutnyttet potensiale. Det er på høy tid å komme forbi de gamle profesjonsmotsetningene som har vært mellom forskere og journalister og at vi går sammen om å styrke forholdet. Forskningsformidling er svært viktig for alle parter, mener Hålien.
Fristen for å søke formidlingsstipendet er 15. juni