Ønsker bidrag til ”Umulige muligheter”
Høstens forskningsdager har fått tittelen ”Umulige muligheter”, og selv om mye allerede er på plass, oppfordres forskerne til å komme med kronikkforslag eller en idé til en forskningsstasjon.
De årlige Forskningsdagene, som arrangeres i samarbeid med Forskningsrådet, blir stadig mer populære. I fjor hadde festivalen over tusen arrangementer i regi av over 200 arrangører landet over. Universitetet i Bergen har vært en viktig bidragsyter siden starten i 1995, og arrangementene har både fått god publikumsrespons og bred medieomtale.
Mer enn fysikk og design
Slagordet for Forskningsdagene er ”å skape begeistring og forståelse for forskning”, og festivalen rommer både prosjekter rettet mot skoleelever, en åpen ”publikumsdag” med forskningsstasjoner og miniforedrag, samt en rekke andre arrangementer i perioden 23. september til 2. oktober. Listen over skoleprosjekter i år rommer solsystemet, spyttets muligheter og pølsefett, og de fleste miniforedragene er også på plass. Det man imidlertid mangler er forskningsstasjoner til publikumsdagen og kronikkforslag, forteller Monika Sandnesmo, som er institusjonskontakt ved UiB.
Forskningsstasjonen må inneholde elementer av interaktivitet hvor publikum får se, berøre og lære. Sandnesmo vil spesielt rette en utfordring til institutter eller sentre som ikke har engasjert seg i Forskningsdagene før om å komme med forslag.
Festivalen i Bergen har inngått en kronikkavtale med Bergens Tidende. Den innebærer at til sammen ti kronikker fra institusjonene i Bergen vil bli plukket ut og trykket i den aktuelle perioden.
– Tema for årets Forskningsdager er fysikk og design i og med at 2005 både er Verdens fysikkkår og skandinavisk designår. Vi ønsker imidlertid alle fagområder og tema velkommen, så her står man ganske fritt i forhold til tittelen, understreker Sandnesmo.
Kronikker som fenger
Har man en spennende kronikkidé trenger man bare i første rekke å formulere en tittel og ingress og sende det til Sandnesmo før 7. juni. På bakgrunn av dette plukker så kronikkansvarlig i BT, Egil Horne Mikkelsen, ut de han er interessert i å trykke.
– Vi bruker de samme kriteriene på kronikker som på resten av det redaksjonelle stoffet i avisen. Det må være noe leserne føler angår dem, og det skal helst fenge på et par sekunder for at de ikke bare skal bla forbi. Det er imidlertid ufattelig mange emner som er spennende og forskjellige måter å fremstille det på. Jeg skulle tro at all forskning angår befolkningen på en eller annen måte, sier Mikkelsen.
Han viser for eksempel til den forskningsdagskronikken han likte best i fjor som het ”Ikke kødd” og som handlet om språkutvikling.
– Det er viktig å ha et blikkfang, og vær hele tiden bevisst på hvem du skriver for. Her har du 260.000 potensielle lesere, og hvis kronikken inneholder noe nytt og spennende, er det ingen grunn til at den ikke skulle få en førstesidehenvisning, sier Mikkelsen.
I anledning Forskningsdagene skal det også arrangeres et seminar om unionsoppløsningen og demokratiutvikling. Seminaret skal koordineres av Høgskolen i Bergen ved Egil Ertesvaag, men her oppfordres også UiB-forskere til å komme med innspill.