Ønsker uavhengig konkurransetilsyn med større sanksjonsmuligheter
Forslaget til ny konkurranselov innebærer en omlegging av Konkurransetilsynet, hvor de får mer politi- og påtalelignende oppgaver. – Med utvidete etterforsknings- og sanksjonsmuligheter kan man lett komme i konflikt med rettsikkerheten, mener Asbjørn Strandbakken ved Det juridiske fakultet - stedet hvor lovforslaget ble overlevert.
Det var konkurranse-
lovutvalgets leder, professor Hans Petter Graver, som presenterte det nye lovforslaget som innebærer sterkere håndheving av reglene og økt uavhengighet for Konkurransetilsynet. Departementet skal ikke lenger involveres i enkeltsaker, men en overprøvingsmyndighet foreslås lagt til Kongen i Statsråd.
Regelverket er mer i tråd med lovgivningen i EU/EØS. Overleveringen av lovforslaget til arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman, fant sted på Det juridiske fakultet, onsdag 9. april.
Sivilrettslige bøter
Lovutvalget foreslår at den nye konkurranseloven skal inneholde forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling på markedet. Det innebærer mer omfattende forbud i forhold til den gjeldene konkurranselov som bygger på en kombinasjon av forbuds - og inngrepsbestemmelser.
– Den nye loven betyr at en kriminaliserer forhold som i dag ikke er forbudt, sier Hans Petter Graver, og legger til at man anbefaler at tilsynet får utvidete etterforsknings- og sanksjonsmuligheter for å sikre en effektiv håndhevelse av konkurransereglene.
Konkurranselovutvalget foreslår regler om sivilrettslige foretaksbøter som et alternativ til det tradisjonelle strafferettsansvaret. Utvalget anbefaler også sanksjonslemping til dem som først bryter ut av et kartell og dermed bidrar til å avdekke denne type virksomhet.
– Begrunnelsen for å innføre sivilrettslige bøter i konkurransesaker - som faktisk betyr en multiplisering av de økonomiske sanksjonene - er blant annet av effektivitetshensyn. Strafferettens høye beviskrav kan gjøre det vanskelig å få noen dømt. Men samtidig må man veie dette hensynet opp mot gode rettssikkerhetsgarantier. Rettssikkerheten mener vi ivaretas blant annet ved at tilsynet blir uavhengig og at det opprettes en ny klageinstans utenfor departementet. Utvalget peker også på at man skal ha innsynsrett, så lenge det ikke hindrer etterforskningen, forteller Graver.
Problemstillinger knyttet til rettssikkerheten
Asbjørn Strandbakken, UiBs ekspert på EU-strafferett og menneskerettigheter, mener sanksjonsdelen er et kritisk punkt i utredningen.
– Jeg vil gå grundig igjennom lovforslaget for å se på problemstillinger
knyttet til sanksjonene ved eventuelle overtredelser av loven. Med så sterke virkemidler som utvalget foreslår, blant annet sivilrettslige bøter, må også borgernes rettssikkerhet ivaretas. Bruk av sanksjoner i
konkurranserettssaker vil før eller senere havne på bordet hos Den
europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Konkurranserett er et område hvor det kan tenkes at det kan oppstå konflikt mellom denne og EU-domstolen i Brussel, sier Strandbakken, men legger til at de motstridende interesser likevel kan balanseres på en måte som gjør at man kan få et effektivt konkurransetilsyn uten at man settter til side markedsaktørenes rettssikkerhet.
Den nybakte professoren peker på den kompetansen det juridiske miljøet i Bergen har på dette feltet. De har blant annet et bredt nordisk nettverk. Snart skal de gå igjennom lovforslaget med noen av de fremste forskerne på dette fagområdet fra Sverige, Finland, Danmark, og Tyskland.
Nytt studietilbud i konkurranserett
Under overleveringen ble også den foreslåtte lokaliseringen av Konkurransetilsynet tatt opp. Victor D. Norman presiserte at ved utflytting, kunne man ikke tenkt seg noe bedre sted enn Bergen.
– Både på grunn av det økonomiske miljøet her på universitetet og på et annet sted jeg kjenner godt, men ikke minst fordi det på Det juridiske fakultet finnes en betydelig kompetanse på området, sa Norman.
Leder for lovutvalget, Hans Petter Graver, mener på sin side at det er en dårlig timing å flytte tilsynet, samtidig som man skal innføre en ny konkurranselov. Men der var stipendiat ved Det juridiske fakultet, Søren Wiig dypt uenig.
– De vil jo ha en opplæringskostnad uansett om tilsynet ligger i Oslo eller Bergen. Dermed faller det utgiftsargumentet vekk, sier Wiig, som akkurat nå er med planleggingen av et studietilbud på konkurranserett ved fakultetet. Her skal man også dra veksler på institutt for økonomi og NHH. Wiig, som er koordinator, forteller at studietilbudet sannsynligvis vil være på plass allerede fra høsten av.
– Vi har kompetanse på alle fagfeltene som faller inn i under konkurranserett - nå gjelder det bare å sy det sammen, sier Wiiig.