Havsirkulasjonen drives i stor grad av temperatur. Solen varmer opp vannet ved ekvator, og varmen slippes ut i atmosfæren etter hvert som sjøvannet strømmer mot polene. Når varmen forsvinner blir sjøvannet tyngre. Dermed dukker vannet ned i dyphavet hvor det strømmer sakte tilbake mot ekvator.
Men også mer lokale forhold påvirker havsirkulasjonen.
Islandske forskere påviste i 2004 en ukjent havstrøm i dypet nordvest av Island. Postdoktor Kjetil Våge ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret har ledet en internasjonal forskergruppe som har gjort de første omfattende feltstudier av strømmen. I 2008 og 2009 dro han ut på to tokt. Gruppen tok prøver i flere tverrsnitt langs strømmen. Resultatene bekrefter at det virkelig finnes en slik lokal strøm.
Fant ny strøm
Når resultatene ble plottet inn i et datasimuleringsverktøy, fikk forskerne et klarere bilde av havstrømmen. Golfstrømmen forgreiner seg sør for øyen og en arm legger seg rundt vestsiden av Island. Men dette sjøvannet forsvinner ikke langt nordover slik resten av Golfstrømmens forlengelse mot Arktis gjør. Isteden snur den 180 grader nord for sagaøya og forsvinner rett ut Danmarkstredet sammen med resten av det iskalde vannet som har gått den lange ruten rundt i Norskehavet og Polhavet.
– Vi målte hvordan vannmassene var satt sammen, hvilken temperatur, saltholdighet og fart den hadde. Det vi oppdaget var at det skjer et lokalt varmetap, og at det er en lokal omveltningssløyfe, sier førsteamanuensis og medforfatter Tor Eldevik ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret.
Forskerne mener å kunne fastslå at så mye som halvparten av dypvannet til Nord-Atlanteren gjennom Danmarksstredet kommer fra den lokale slyngen. Det er helt ny viten om våre nærmeste havområder. Strømmen har fått navnet Nordislandjeten.
Artikkelen fortsetter under figuren
Havstrømmer gjennom Danmarkstredet. Forkortelsene er: EGC = Østgrønlandstrømmen; NIJ = Nordislandjeten; NIIC = Golfstrømmens forlengelse vest av Island. Observasjoner fra ekspedisjonene i oktober 2008 og august 2009 er merket med henholdsvis grønt og rødt.
– Funnet innebærer at tidsskalaen for fornyelse av det dypeste vannet i Atlanterhavets storstilte omveltning, og dens følsomhet for endringer i klima, kan være ulik slik vi har forstått det til nå og reiser dermed nye spørsmål om en betydningsfull del av jordas klimasystem, skriver Kjetil Våge i en e-post på vei ut til et nytt tokt i området.
Bloggen til det nye toktet kan du lese her
Historisk viktig
Våge har ledet forskningsprosjektet, som har bestått av forskere fra Norge, USA og Island. I går dro han igjen ut fra Island for å undersøke området videre.
Helt siden Nansen og Helland-Hansen gjorde den første kartleggingen av de nordlige farvannene har det vært kjent at havstrømmene sirkulerer i et gitt mønster. De påviste også hvor det tunge, kalde vannet strømmet ned i dyphavene, og hvor tungt dyphav kommer opp til overflaten.
– Den fulle sirkulasjonen i De nordiske havene tar relativt lang tid, ikke minst sirkulasjonen som omfatter deler av Polhavet. Dette er den rådende kunnskapen i dag. Men nå har vi påvist at det også finnes en langt raskere sløyfe med stor betydning for dyphavsdannelsen, sier Eldevik.
Han mener funnet ikke bare er interessant vitenskapelig, men også av historiske grunner.
– Bergen var tidlig et hovedsete i oseanografi med Fridtjof Nansen og Bjørn Helland-Hansen blant de fremste forskerne på feltet. Havstrømmene og dypvannsdannelsen i nord har derfor en sentral plass i internasjonal havforskning. Nå har vi igjen fremskaffet ny kunnskap om havene i Nord-Europa som man trodde var godt kartlagt, påpeker Eldevik.
