Oppfordring til universitetsstyret om å snu i tide
LESERBREV: Det er overraskende, men først og fremst sørgelig, å lese at UiB har avviklet BFS-samarbeidet som ble etablert for å rekruttere nye vitenskapelige tilsatte på internasjonalt konkurransedyktige betingelser.
Disse rekrutteringsstipendene ble til som følge av anbefalinger i en rekke nasjonale fagevalueringer. Så langt jeg har forstått har ordningen, som UiB etablerte i forbindelse med Mohns rause donasjoner til UiB, vært en suksess.
Som tidligere medlem av universitetsstyret er jeg godt kjent med at universitetsledelsen har hatt motforestillinger til ordningen. Slike ble uttrykt overfor både Kunnskapsdepartementet og universitetsstyret allerede i 2008. Det overraskende er imidlertid at avtalen med BFS, i følge rektor (se På Høyden sak), ble sagt opp på bakgrunn av et vedtak i universitetsstyret i 2011. Jeg har ikke klart å spore opp dette i sakslister og protokoller som er lagt ut på nettet og antar at saken må ha vært «bakt inn» i en større sak. Rektor oppgir ikke hvorfor universitetsstyret valgte å si opp avtalen, men uttaler i forbindelse med forhandlinger om en eventuell ny avtale med BFS: «I april i år måtte vi konkludere med at dette forslaget ikke var innenfor det handlingsrommet universitetet har for fast ansettelse i vitenskapelige stillinger». Men hvorfor ikke aktivere den gamle avtalen? Her var denne problemstillingen løst innenfor universitetets handlingsrom, nemlig paragraf 6-3 (4) i Universitets og Høyskoleloven: «Når særlige grunner taler for det, kan styret foreta ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring. Slik ansettelse kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette». Som betyr at rektor, og alle andre styremedlemmer, har hatt vetorett i forhold til alle tilsettinger som har blitt fremmet gjennom BFS ordningen!
Har universitetsstyret vært innforstått med at en sak i universitetsstyret faktisk innebar at avtalen med BFS skulle sies opp? Hvis ikke, oppfordrer jeg styret til å ta opp saken på nytt. De få årene denne ordningen fikk virke har UiB mottatt frie inntekter på langt mer enn 100 millioner kroner for å rekruttere kommende professorer. I en tid hvor UiB synes å stagnere på en rekke sentrale indikatorer er det underlig at UiB fortsetter å skyte seg i foten.