Vanskelegare å komme inn på høgare utdanning

Samordna opptakt har gitt 98 000 søkarar tilbod om plass, men 27 000 kvalifiserte søkarar fekk ikkje plass i det første opptaket.

Mange av dei vil likevel få tilbod om plass i dei rundt 15 suppleringsopptaka Samordna opptak vil utføre i tida framover.

Det er gitt 4,4 prosent fleire tilbod om studieplass i år, og blant dei statlege institusjonane er auken størst for UiT, som i år har gitt 16,4 prosent fleire tilbod enn i fjor. NMBU har gitt 13,4 prosent fleire tilbod, mens NTNU aukar med 7,9 prosent. UiB aukar med 3,2 prosent, mens UiO har sendt ut 3,4 prosent færre tilbod enn i fjor.

– Det er ein nedgang i søkarar til realfag, men en oppgang på IKT. Det er og ein markant auke i søkarar til lærarutdanningane, fortel Geir Sverre Andersen i Samordna opptak.

Fem år med auke

– Aldri før har så mange fått tilbod om plass i hovudopptaket. Dei siste fem åra har talet på søkarar til høgare utdanning stige jamt og trutt, seier minister for forsking og høgare utdanning, Iselin Nybø.

At rekordmange har søkt lærarutdanning i år ser ho i samanheng med innsatsen til regjeringa:

– Det viser at regjeringa sin politikk for å gjere lærarutdanningane meir attraktive virkar, seier Nybø.

Ho er nøgd med at fag med stor etterspurnad etter folk, som helsefag, lærarutdanningar og teknologifag, er blant dei som aukar mest.

– Vi må ha ein balanse. Vi må ha nok studieplassar for arbeidslivet, men vi må heller ikkje ha for mange, seier Nybø.

Populært med sivilingeniør

UiB har gitt tilbod til 8616 søkarar.

– Eg er stolt og glad for at så mange ønskjer å studere ved UiB. Vi ser òg at vi får søkarar som har oppnådd gode resultat frå vidaregåande, seier viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal.

Rettsvitskap ved UiB er dét einskildfaget i landet med flest førstevalssøkarar, med 1771 personar. Faget har ei poenggrense på 59,2 ved det første opptaket, mot 62 poeng for jusstudiet ved UiO.

Også når det gjeld andre fag ligg krava for å komme inn ved UiB noko under andre universitet. For faget det stadig er vanskelegast å komme inn på – medisin – er krava høgast ved UiO, deretter ved NTNU, før UiB og UiT kjem på dei neste plassane.

Odontologi, farmasi, psykologi og medisinsk teknologi er andre fag med høge inntakskrav ved UiB.

UiB sine tilbod innan havbruk, energi og teknologi har og mange søkarar, og poenggrensene er høge. Det er stor konkurranse om plassane for å bli sivilingeniør på desse felta.

– Her tenkjer eg at vi har treft eit marknadsbehov. Desse studia hadde vi klare då oljekrisa kom, og det trengst ei reorientering i marknaden, seier Samdal.

Kan framleis få plass

På Høgskulen på Vestlandet (HVL) er det fysioterapi i Bergen som har dei hardaste inntakskrava. HVL har gitt tre prosent fleire tilbod om plassar i år, noko som ligg litt under landsgjennomsnittet på 4,4 prosent.

– I tråd med trenden frå tidlegare år står helse- og sosialfaga høgt i kurs blant søkarane, og her har poenggrensa gått opp. Dette skaper lange ventelister. Både sjukepleiarstudiet og utdanningane innan sosialt arbeid, vernepleie, fysioterapi, ergoterapi og radiografi har fleire hundre søkarar på venteliste, fortel prorektor for utdanning ved HVL, Børg Kristin Selvik.

Men det finst framleis mange ledige studieplassar, både på HVL og andre studiestadar. Til dømes kan det vere plass på nokre lærarutdanningar, men fullt på andre. Desse plassane er no tilgjengelege på Samordna opptak.

På NHH er rektor Øystein Thøgersen nøgd med at siviløkonomistudiet er endå meir populært enn i fjor. Poenggrensa for ordinær kvote har gått opp med 0,6 poeng til 56,6.

– Opptakstala viser at NHH tiltrekkjer seg mange av landets aller fremste studentar. Samtidig ser vi at jenteandelen stig til over 40 prosent. Dette er svært gledeleg i lys av debatten om miljøet ved NHH og våre tiltak for eit framifrå og mangfaldig student- og læringsmiljø, seier rektor Øystein Thøgersen.

Dette er poenggrensene for ordinær kvote ved første inntak: 

Kjelde: Samordna opptak