Ord og bilder som krigsvåpen

Det kjempes ikke lenger først og fremst om herredømme over territorier, men om retten til å gå til krig til forsvar for demokrati og menneskerettigheter. «Krigen mot terror» utfordrer tradisjonelle forestillinger om hva krig er, og dermed også forholdet mellom krig og forestillinger om rett og rettferdighet. Mange mener vi nå ser konturene av en ny internasjonal rettsorden, som i stor grad er definert av USA.

– Dette har gjerne vært et område for jurister, men det angår i høyeste grad samfunnsutviklingen. I krigssituasjoner blir også ord og bilder brukt som våpen, kanskje i økende grad, og dermed er det viktig å se utviklingen i lys av både humaniora, juss og samfunnsfag, mener Arild Linneberg som selv lenge har vært opptatt av lov og rett i litteraturen.

Til den internasjonale konferansen «War, Law and Retoric» som holdes på Permanenten fra 12-14. mars, kommer det foredragsholderne med bakgrunn fra både filosofi, juss, litteratur, medievitenskap, journalistikk, retorikk og samfunnsfag. Blant dem er framstående representanter fra nordamerikansk retorikkforskning som G. Thomas Goodnight og Robert L. Ivy. Konferansen vil bidra med ulike perspektiver på konflikt og kommunikasjon som kan utfylle hverandre. Målet er å utvikle et større språklig register og bedre modeller for å forstå og håndtere juridiske og politiske konflikter.

Konferansen er en del av prosjektet «Kommunikasjonsregimer» ved Senter for europeiske kulturstudier hvor mange UiB-forskere er involvert.

– Kommunikasjonsregimer kan defineres som et sett av retoriske former og tankefigurer som setter seg igjennom i større eller mindre deler av samfunnet og blir hegemoniske måter å tenke, tale og handle på. Vi ønsker å undersøke slike kommunikative hegemonier i retten, politikken, mediene og litteraturen, sier Linneberg som skal ha ansvaret for den delen av prosjektet som har med litteratur å gjøre. Foreløpig har man satt i gang et forprosjekt hvor denne konferansen er en sentral del.