Stadig flere barn i den fattige delen av verden vokser opp uten mamma. Mødrene deres trengs som omsorgsarbeidere i land langt borte. Nå går samfunnsforskere fra Bergen og Kerala i India sammen om å undersøke de menneskelige konsekvensene av den globale omsorgskrisen.
Kommuneforbundet hevder at Norge trenger 60.000 flere sykepleiere innen ti år for å dekke etterspørselen. I USA mangler de 400.000 omsorgsarbeidere. Rekrutteringskrisen i omsorgssektoren har ført til utstrakt import av arbeidskraft - både utdannet helsepersonell og omsorgsarbeidere som jobber i private hjem. Busslaster med sykepleiere fra baltiske stater kommer til Norge. USA henter hjelp fra Latin-Amerika, Storbritannia fra Bulgaria. Parallelt foregår en tilsvarende migrasjonsprosess i Sør. Fra land som India til de rike arabiske Gulfstater. Når kvinnene er på global vandring får det store konsekvenser for familiene de forlater og samfunnet de kommer fra. I Ukraina må 200 skoleelever dele tre lærere fordi resten av staben arbeider som hushjelper i italienske hjem.
– Vi vil undersøke migrasjonsprosessene i Sør og Nord, og gjennom intervjuer med kvinnene og deres familier få større kjennskap til følgene av det jeg vil karakterisere som et organisert morstyveri, sier Lise Widding Isaksen ved Sosiologisk Institutt. Sammen med professor Uma Devi, som deler arbeidstiden mellom Universitetet i Bergen og Universitetet i Triviandrum i India, står hun ansvarlig for et stort prosjekt støttet av Forskningsrådet som inkluderer feltarbeid både i Europa og i Asia. På sikt skal også studenter ved UiB bli tilknyttet prosjektet, blant annet gjennom det planlagte bachelorprogrammet «Velferd, omsorg og globalisering». En samarbeidsavtale mellom UiB og Trivandrum er også i emning.
Manglende likestilling i vest
Lise Widding Isaksen mener at manglende likestilling i Vesten er en viktig årsak til det store behovet for import av omsorgsarbeidere.
– På den ene siden avlaster velferdsstaten kvinnene ved at de tar over oppgaver vi i det «moderne» samfunnet forbinder med «den omsorgsfulle morsfiguren» - et ideal vi ikke lenger vil bli assosiert med. På den andre siden opprettholder dette det skjeve forholdet mellom kjønnene fordi vi leier inn andre kvinner til å gjøre det arbeidet mennene våre er så motvillige til å påta seg på hjemmebane, sier Isaksen som mener at satt på spissen kan en si at den manglende likestillingen her, faktisk øker likestillingen i den fattige delen av verden.
– Når kvinner blir hovedforsørgere og må forlate landet er det fedrene som må ta på seg omsorgsoppgavene. Det kan man jo se som positivt, men mange steder er rollebytte kulturelt komplisert for mennene og barnablir den tapende part. Presset på familienettverket øker risikoen for at flere barn i den fattige delen av verden havner på gaten.
Løse problemene lokalt
Samfunnsforskningen har i liten grad tatt konsekvensene av den globale omsorgskrisen innover seg, ifølge Isaksen. En utvikling av et analyseapparat som også inkluderer et kjønnsperspektiv, er helt nødvendig for å forstå bakgrunnen, samt de alvorlige problemene som kommer i kjølvannet av migrasjonsprosessene.
– Omsorgsproblemet er noe vi burde løst lokalt. Vi kunne for eksempel først startet med å heve lønningene slik at omsorgsyrkene fikk høyere status.