Klamme og overfylte forelesningssaler, sitteplass i trappen, stå opp klokken seks om morgenen for å få leseplass, og spise på skift i kantinen? Det er konsekvensen av overbookingen, skriver Norsk studentorganisasjon (NSO) i Aftenposten.
Universitetene og høyskolene sender ut tilbud til langt flere studenter enn opptaksrammene gir rom for, fordi institusjonene vet av erfaring at en viss andel av studentene ikke dukker opp, eller slutter tidlig i første semester. Overbooking innebærer imidlertid en risiko: Økonomisk for institusjonene, og kvalitetsmessig for studentene.
Overbooking medførte underdekning
Overbooking er ikke noe problem, så lenge universitetet eller høyskolen treffer med sine anslag om uteblivelse.
UiB og andre kalibrerer antall utsendte tilbud om studieplass ut fra historiske data over hvor stor andel som faktisk dukker opp og registrerer seg for høstsemesteret – de såkalte møtt-tallene. Samtidig kan en rekke eksterne forhold – som arbeidsmarkedet – endre seg fra år til år
Derfor er overbookingen en risikosport.
Resultatet av denne høstens overbooking kjenner vi ennå ikke, men her er fasiten for de tre foregående årene:
-55, -39 og +88 studenters avvik i forhold til planlagte studieplasser. To av de tre siste årene endte altså universitetet opp med færre studenter enn opptaksrammen, til tross for overbookingen.
Opptaksrammen var rundt 4000 studenter for hvert av de tre siste årene. Avvikene var således svært beskjedne.
Finkalibrering, skriver rektor
Overbookingen kalibreres på bakgrunn av tall fra de foregående fem årene. Det lages egne prognoser for hvert av studieprogrammene. Variasjonen mellom fakultetene, hva gjelder møtt-tallene, er stor: Svært få takker nei til studieplass i medisin, mens frafallet er betydelig større på HF. Dette bestemmer hvor mye man velger å overbooke, skriver Dag Rune Olsen og viserektor Oddrun Samdal i gårsdagens Aftenposten.
UiB har ingen ledige studieplasser for øyeblikket, viser listen til Samordna opptak. UiB sendte ut 6969 tilbud til 3865 studieplasser i år. Man forventer at omkring 4000 vil møte opp. En foreløpig fasit kommer etter at møtt-tallene er klare senere i høst.
Flere enn beregnet på landsbasis
Ifølge tall fra Samordna opptak, endte det nasjonale opptaket i fjor med ca. 2500 flere studenter enn rammen gav rom for, 55 000 møtte til studiestart. Hele 88 800 fikk tilbud om studieplass. En ganske massiv men nødvendig overbooking, vurdert ut fra hvor mange som ikke møter opp, eller dropper ut tidlig i første semester.
<<Hvis lærestedene ikke hadde overbooket, men ventet og sett hvor mange som møtte opp til første studiedag, så ville mange flere søkere få tilbudet sitt sent og studentopptaket ville strekke seg lenger utover høsten>>, forklarer Samordna opptak på sine nettsider.
Overbooking ved truede høyskoler
Ved UiO møtte det opp 355 studenter utover rammen i fjor, 335 ved Universitetet i Stavanger, og over 600 ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Utryddingstruende høyskoler i distriktene overbooker til dels massivt, men ender likevel opp med færre studenter enn planlagte studieplasser.
Det kan også tippe den andre veien: Høgskolen i Buskerud sendte 2277 tilbud med bare 810 studieplasser planlagt. Det var for grovkalibret: 365 flere enn beregnet registrerte seg som nye studenter denne høsten.
Høgskolen i Buskerud har nå slått seg sammen med Høgskolen i Vestfold, under forkortelsen HBV.
