Forskere fra UiB kan nå presentere ny kunnskap om HOX-genene - ”programvaren” for konstruksjon av dyr. Funnene blir presentert i dagens utgave av Nature.
Forskere fra Sarssenteret for marin molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen oppdaget for noen år siden det minste genomet blant virveldyr i et ørlite halesekkedyr som heter Oikopleura dioica. Organismen måler fem millimeter og genomet består av bare 70 millioner basepar (Mb). Men selv om menneskets genom til sammenlikning er førti ganger større, så er dette en ypperlig modellorganisme. Studier av det kompakte oikopleura-genomet kan bidra til å kaste nytt lys over det menneskelige genom, og så langt har forskerne gjort flere overraskende oppdagelser.
I undersøkelsene som ligger til grunn for dagens Nature-artikkel har sarsforskerne sett på de såkalte HOX-genene. Dette er viktige gener som er felles for alle dyr. De er med på å styre utviklingen fra det befruktede egget til dannelsen av den generelle kroppsformen. Hos mennesket vil de blant annet sørge for at fingrene og ribbeina får riktig form og lengde.
I alt fra insekter til mennesker ligger Hox-genene tett sammen og som perler på en snor i kromosomene. Man har også trodd at denne grupperingen og rekkefølgen har hatt stor betydning for at genene skal kunne fungere på riktig og koordinert måte. Det vil si at det HOX genet som ligger først på kromosomet for eksempel styrer utviklingen av bakre del av hjernen, nummer to øvre del av nakken og så videre langs kroppsaksen. Når forskerne ved Sarssenteret fant disse genene i Oikopleura dioica, viste det seg imidlertid at dette ikke stemte i dette tilfellet. Her er ikke genene tett sammen i det hele tatt, men likevel ser det ut som funksjonen er omtrent den samme som i dyr hvor genene gjør det.
- Dette funnet er interessant fordi det indikerer at den allment aksepterte teorien om HOX genenes plassering og funksjon er for enkel. Dette arbeidet har også betydning for forståelsen av utviklingen av kroppsformer innen dyreriket generelt, sier stipendiat Rolf Brudvik Edvardsen som sammen med tre hovedfagsstudenter er medforfatter på artikkelen “Hox cluster disintegration with persistent anteroposterior order of expression in Oikopleura dioica” i dagens utgave av Nature.
Arbeidet er ledet av direktør for Sarssenteret, professor Daniel Chourrout. Senteret har også samarbeidet med to genomsentre i Paris og Berlin.