Overraskende mye ”whistleblowing” i Bergen Kommune
Bergen Kommune har deltatt i Norges første vitenskapelige undersøkelse om varsling av kritikkverdige eller uetiske forhold på arbeidsplassen. De foreløpige resultatene viser at det er overraskende mye ”whistleblowing” i kommunen.
I følge forskerne ved Institutt for samfunnspsykologi, UiB, som står bak undersøkelsen, betyr ikke dette nødvendigvis at det er mye snusk i kommunen. Funnene peker heller i retning av at det på denne arbeidsplassen er en kultur hvor varsling er legitimt.
- Det har vært gjort få studier på om ”whistleblowing” med psykologisk vinkling, men internasjonale data peker mot at varsling forekommer sjeldent, gjerne fordi ansatte frykter for sanksjoner. Våre funn fra kommunen er derfor også interessant i en internasjonal sammenheng fordi de tyder på at situasjonen ikke er helt den samme under norske forhold, sier førsteamanuensis Stig Berge Matthiesen, som sammen med to hovedfagsstudenter står bak varslingsundersøkelsen.
Internasjonale jobbmobbingseksperter samles i Bergen
Forskningsgruppen ved seksjon for arbeids- og organisasjonspsykologi er den ledende i landet på jobbmobbing, og fra 27.-29- juni arrangerer de en stor internasjonal kongress om temaet i Bergen. Her blir det over femti innlegg knyttet til mobbing på arbeidsplassen, så som konsekvenser for offeret, lederskap, og forebyggende tiltak. Flere resultater fra kartleggingen i Bergen Kommune skal presenteres her.
I følge Matthiesen og professor Ståle Einarsen vil varsling også inngå som en del av en større landsomfattende undersøkelse om jobbmobbing som nå er i planleggingsfasen. Forskningsgruppen ved UiB er i dialog med sentrale aktører i arbeidslivet om finansiering av prosjektet. Regjeringen, med Bondevik i spissen, har varslet om økt innsats mot mobbing på arbeidsplassene.
Den internasjonale kongressen åpnes av statssekretær Erik Lae Solberg og universitetsdirektør Kåre Rommetveit.
Én av tjue mobbes
I Norge og Norden er det mindre distanse mellom ledere og ansatte. Dette gjenspeiler seg ikke bare i varslingsundersøkelsen, men danner også bakteppet for at jobbmobbing først ble et forskningsfelt her. Siden har dette fått stor internasjonal oppmerksomhet, særlig etter at det ble avdekket at mobbing på arbeidsplassen var relativt utbredt.
En undersøkelse som forskningsgruppen fra UiB foretok på begynnelsen av nittitallet viser at én av tjue blir utsatt for mobbing på arbeidsplassen i Norge. Kvinner og menn mobber like mye, men kvinner blir oftest mobbet av kvinner og menn av menn. Et sted mellom 50-80 prosent opplever å bli mobbet av ledere.
- Mobbing kan innbefatte alt fra drittslenging i gangen til å systematisk bli oversett eller at sjefen for eksempel fratar deg alle meningsfylte oppgaver, utdyper Matthiesen og legger til at man snart vil samle inn nye data, men at statistikken på jobbmobbing sannsynligvis ikke har endret seg stort.
Tyranniske og tyvaktige ledere
På institutt for samfunnspsykologi har Ståle Einarsen og førsteamanuensis Anders Skogstad de siste årene fokusert på de kaller for destruktiv ledelse. Innenfor ledelsesforskning har man tradisjonelt sett på de positive sidene ved lederskap og brukt en modell som beskriver ledere ut fra om de er mest fokusert på produksjon eller av gode relasjoner med de ansatte. Når man skal finne ut mer om hvordan lederne påvirker arbeidsmiljøet negativt, er dette utgangspunktet for snevert. I Bergen er de derfor i ferd med å utvikle en ny ledelsesmodell som også ser på mulige destruktive sider ved lederes atferd.
- Før tenkte man at de lederne som mobber er de som kun tar hensyn til produksjonen og som man kan karakterisere som tyranniske. Nå ser en også på andre typer ledere, forteller Morten Birkeland Nielsen som sammen Merethe S. Aasland planlegger sine doktorgrader på prosjektet om destruktiv ledelse.
Foruten den tyranniske lederen finnes også såkalte ”tyvaktige ledere”, som er vennlig og driver arbeidsplassen som en koseklubb til beste for de ansatte, mens brukere og virksomheten tappes for tid og ressurser. Den verste typen ledere er likevel de som både trakassere enkelte medarbeidere og som samtidig er mer opptatt av egen karriere eller egne behov fremfor å arbeide for virksomheten de leder. Disse såkalte ”avsporede ledere” får ingenting gjort, men legger skylden på de ansatte.
- For å kunne bedre forholdene i arbeidslivet, må man ha nær kjennskap til de mekanismene som ligger bak mobbingen. Et mer nyansert syn på destruktiv ledelse et da et godt utgangspunkt, sier Einarsen og Matthiesen.
Den omfattende kartleggingen av ulike deler av arbeidsmiljøet som forskningsgruppen har initiert, sees som et ledd i en lengre prosess. Tanken er å komme frem til effektive tiltak mot jobbmobbing.