Større, bedre, hurtigere, mer stabilt, mer stillegående. 1. april 2003 overtok UiB og Havforskningsinstiuttet (HI) splitter nye G.O. Sars - verdens mest avanserte forskningsfartøy. Et skip som vil kunne undersøke marine ressurser på mye større dyp enn våre tidligere havforskningsfartøyer.
Avgjørelsen om å bygge G.O. Sars ble tatt av Stortinget høsten 1999. Til sammen er det for perioden 2000 - 2003 bevilget 400 millioner kroner til bygging og utrustning av fartøyet. Byggingen er et samarbeidsprosjekt mellom UiB og HI, begge med base i Bergen.
Det er mange gode grunner til å bygge et så avansert forskningsfartøy akkurat nå: Norge er en maritim nasjon, der fisk og olje utgjør store deler av landets statsbudsjett. Norge er også en nasjon som ønsker å ta miljøspørsmål på alvor. For å forvalte naturressursene på en forsvarlig måte trenger vi kunnskap om hvor mye som kan utvinnes fra naturressursene og hvordan vi påvirker naturen. I en slik sammenheng er det helt nødvendig med et avansert forskningsfartøy som G.O. Sars.
Styrker marin forskning
Båten vil også fremme samarbeidet mellom fagmiljøene ved UIB og HI og styrke Bergen som tyngdepunkt for marin forskning i Norge. Håpet er at samarbeidet mellom UiB og HI ikke bare vil gi en betydelig forskningsfaglig gevinst innenfor den tradisjonelle fiskeressurs- og havmiljøforskningen, men også åpne opp for synergieffekter innenfor nye forskningsområder. Eksempler kan være effekter av fiskeri på havbunnen og bunnfaunaen eller sammenhengen mellom bunntopografi og fordeling av fiskebestander. Slik kan UiBs spissforskning på marine og geofaglige områder, føre til forbedret rådgivning fra HI.
Mange fagmiljø vil få stort utbytte av nye G.O. Sars. Både klimaforskere, fiskeribiologer og geologer.
– Det nye skipet vil gi oss anledning til å drive mye mer avansert forskning, noe som gjør oss ekstra attraktive innen EU-forskning. Båten er større, slik at vi får fysisk plass til å ta med oss flere utenlandske grupperinger. For mitt fagfelt, kjemisk oseanografi, innebærer båten også en forbedring ved at vi kan ta vannprøver, der er flere laboratorier ombord og mer og bedre oppdatert utstyr, som vil gjøre forskningen mer effektiv, sier Truls Johannessen, prosjektleder ved et av UiBs nye Sentre for fremragende forskning - Bjerknessentereet.
Mer realistisk
Den nye båten er også raskere enn dagens fartøy, slik at man vil bruke mindre tid til transport. Og den er mer stabil, slik at forskerne blir mindre avhengig av godt vær. Sett fra et fiskeribiologisk synspunkt, er det spesielt viktig at G.O. Sars er unikt stillegånde, noe som vil muliggjøre studier av enkeltfisk og fiskestimer i sitt naturlige miljø. Uten å påvirke fiskens atferd ved å skremme den vekk med støy.
– Dette vil gjøre våre observasjoner mye mer realistiske, noe som er viktig både i forhold til forskning og undervisning, sier professor Arne Johannessen ved Institutt for fiskeri- og marinbiologi (IFM).
Det nye fartøyet skal på sikt erstatte dagens 30 år gamle G.O.Sars og Håkon Mosbys søsterskip Michael Sars, som begge tilhører HI. Båten blir det tredje forskningsfartøy i rekken oppkalt etter zoolog Georg Ossian Sars (1837 - 1927) og skal brukes til alt fra ressursundersøkelser (tråling og akustisk mengdemåling) til miljøforskning, seismikk og undersøkelser av havbunnen. Både av UiB og HI i felleskap og til forskningsaktiviteter hver for seg.