Om høsten kommer de ulike universitetsrangeringene. Først ut er Shanghai-rangeringen. 1500 av verdens universiteter blir vurdert, og de 500 beste blir rangert. De hundre beste får sin egen plassering, mens de neste blir vurdert i grupper.
Rangeringen ser ikke på utdanningskvalitet, men ser på hvor mange prisvinnere (Nobel og Fields) blant nåværende forskere eller alumni, tallet på høyt siterte forskere, mengden artikler publisert i Nature og Science og det totale antall artikler indeksert i noen spesielle databaser. Institusjonens totale publiseringsomfang blir til slutt delt på vitenskapelig stab.
– Viktig i en viss grad
I år som de foregående årene er det Universitetet i Oslo som blir rangert som det beste norske universitetet. UiO havner på 69. plass, to plasser ned fra i fjor. UiB havner sammen med NTNU blant de 201-300 beste universitetene. Universitetet i Tromsø er plassert som nummer 401-500. Flere norske universiteter finnes ikke på listen.
– Vi ligger stabilt, og det er vel omtrent som ventet. Vi ligger naturligvis i kategorien under Oslo. Det har sammenheng med at i Shanghai-rankingen betyr nobelpriser relativt mye, selv langt tilbake i tid. Oslo har nobelprisvinnere, mens vi har ingen. Det er det fint lite å gjøre med, sier rektor Dag Rune Olsen.
– I rankingen til Times Higher er siteringer viktigere, og vi håper at vi kanskje kommer litt oppover der, men vi får se.
– Er slike rankinger viktige?
– Rangeringene er i en viss grad viktige når vi skal presentere universitetet utad. De representerer også noen av kjerneverdiene til universitetet ved at de prøver å speile vitenskapelig produksjon, gjennomslag for forskningen vår og ressurser til studentene. Men ethvert forsøk på å tallfeste kvalitet vil vanskelig lykkes. Vi bør ikke innrette strategien vår etter å klatre på rangeringer. Men hvis vi lykkes med hovedstrategien vår, vil vi også kunne klatre på listene.
Ottersen skeptisk
UiO-rektor Ole Petter Ottersen er skeptisk til slike rangeringer, sier han til Uniforum.
– Det sier jeg både når det går opp og ned for UiO, sier Ottersen.
Grunnen til at universitetet han leder faller to plasser fra i fjor er publiseringsfrekvensen.
– Vi har økt publiseringsfrekvensen vår siden i fjor og har flere artikler i Science og Nature. Men andre øker enda mer, sier Ottersen.
Han mener at satsingen på universitets- og høgskolesektoren må styrkes.
– Det hjelper ikke å ta to skritt fremover her i Norge når andre løper. Politikerne må ta innover seg at vi har en økende global konkurranse om talent og ekspertise, sier Ottersen til Uniforum.
Harvard nummer en i år også
Det er de amerikanske universitetene som er rangert på topp. Harvard står aller øverst, det gjorde de også i fjor. På de neste plassene følger Stanford og Berkeley. Cambridge er det beste europeiske universitetet, mens universitetet i Tokyo er det beste asiatiske.
Universitetsavisa skrev i fjor at rankingen prøver å vise nye land som er på veg opp og frem. I år som i fjor har Australia fem universiteter på topp hundre-listen. Kina har foreløpig ingen der, men flere som er rangert mellom nummer 101-150, og totalt er det 27 kinesiske universiteter på listen.
I Norden er det i år Københavns Universitet som er best, på 42. plass, med Karolinska institutet to plasser bak. Deretter kommer UiO med sin 69. plass, Uppsala universitet som nummer 73, Helsingfors universitet som nummer 76 og Stockholms universitet som nummer 82.
Ser på ulike fag
I tillegg til en generell rangering, har universitetet i Shanghai også sett på hvem som er best både innen enkelte realfag og i ulike fagområder. De 200 beste er rangert i de ulike kategoriene. Universitetet i Oslo er derimot plassert som nummer 76-100 i samfunnsvitenskap, 101-150 i medisin og farmasi, 76-100 i miljø- og biovitenskap, og NTNU er plassert som nummer 151-200 i teknikk og ingeniørfag.
Innen realfagene er NTNU plassert som nummer 151-200 i matematikk, UiO som nummer 101-150 i informatikk. Der er UiB som nummer 150-200 i samme fag. I økonomi er UiO rangert som nummer 101-150 i økonomi og NHH som nummer 151-200.
