På vei mot en god kronikk
- Journalister har ikke svaret på alt, men gjennom et kronikkurs vil en kunne tilegne seg noen verktøy som vil være til stor hjelp i skriveprosessen. Ønsket er at vi gjennom diskusjon også vil kunne åpne for nye perspektiver på hva som er en god kronikk.
Det sier tidligere kronikkansvarlig i Bergens Tidende, Normann Kirkeeide.
22. april er han invitert av Formidlingsavdelingen for å holde kurs for interesserte forskere. Påmeldingsfristen er fredag 2. april
Førstemann til mølla
- UiB er allerede en betydelig leverandør av kronikker til ulike aviser, men mange forskere som vi har vært i kontakt med har uttrykt ønske om et kronikkskrivingskurs. Målgruppe er alle som ønsker å lære mer om denne sjangeren, sier leder for medieseksjonen, Margareth Barndon, som er glad for at Kirkeeide ville være kursleder.
- Normann Kirkeeide har vært kronikkredaktør i BT i mange år, og vil være en durkdreven veileder inn i feltet. Vi har kun plass til 25, så her gjelder førstemann til mølla-prinsippet, sier hun, og legger til at det også vil bli lagt opp til gruppearbeid hvor man diskuterer hvordan man best kan utvikle gode kronikker i de ulike fagmiljøene.
Normann Kirkeeide vil blant annet presentere hvilke krav som settes til en god kronikk fra avisene sin side. Foruten at den alltid skal innholde noe nytt, er det også viktig at den byr på spissformuleringer som gjør den sitatvennlig.
Ingen kronikk uten noe nytt
- Det er ofte spissformuleringene skiller en god kronikk fra en slappfisk. Her har vi alle noe å lære av historieprofessorer som Narve Bjørgo, Knut Helle, Alf Kaartvedt, Rolf Danielsen og Knut Mykland, sier Kirkeeide som selv har historie hovedfag.
Han husker godt da Mykland ble rørt til tårer av sin egen forelesning om Trondheims sosiale historie.
- Men er det mulig å lære seg denne formuleringskunsten og kan den brukes innenfor alle fagområder?
- Vi ønsker alle å få til sitater som vil bli husket flere år etter, men vi ender jo ofte opp med å sitere andre. Noe som hjelper veldig er imidlertid å lese og kritisere hverandres tekster. Når det gjelder fagområder kan de aller fleste formidles i kronikkform. Jeg er ofte blitt svært imponert av medisinere og realister for eksempel. Men uten å presentere noe nytt blir det neppe en god kronikk, mener Kirkeeide.
Selv om han vil presentere nyhetskriteriene i journalistikken, er han opptatt av at forskerne godt kan være kritiske til disse kravene.
- Det hadde vært fint å få en skikkelig debatt som kunne gi gjensidig utbytte. Nyhetskriteriene er absolutt noe som bør utvikles videre, understreker han.