Pailab over kunstig intelligens
Kunstig intelligens står i fokus når forskere fra Skandinavia møtes i Bergen 2.-4. november. Bak står en nyetablert gruppe ved Institutt for Informasjonsvitenskap, kalt Pailab, samt Avdeling for ingeniørstudier ved Høgskolen i Bergen.
Hvordan kan man konstruere datamaskiner eller dataprogram som er i stand til å resonnere, lære, sanse og forstå naturlig språk? Dette er problemstillinger som opptar forskerne som kommer til Bergen under den åttende skandinaviske konferansen om kunstig intelligens.
Kjenner dine behov
I følge professor Bjørnar Tessem er dette fagområdet av de viktigste innen IKT-forskningen i dag. Men det er også et felt med litt dårlig rykte etter at forskere for ti-femten år siden lovet at de på kort tid ville utvikle datamaskiner som kunne erstatte leger og andre spesialister.
- Nå er fokuset mer på hvordan vi skal bygge inn intelligensen i ulike typer dataprogram som kan fungere som en integrert del av arbeidet, smiler Tessem, som sammen med kollegaene Weiqin Chen, Richard E. Moe og Solveig Bjørnestad danner den nyetablerte forskningsgruppen Pailab (“Programming and Artificial Intelligence” lab)
Disse har bakgrunn fra prosjekter med anvendelser av kunstig intelligens blant annet i e-læring og e-business, samt programutvikling.
- Vi har bred kunnskap om kunstig intelligens og har erfaring med å bruke dette i ulike typer applikasjoner. Forskningen vår vil i stor grad dreie seg om kunstig intelligens i et læringsperspektiv og som en aktør i nettverkssamarbeid, for eksempel i distribuert programutvikling, sier Tessem og forklarer:
- Det er nå stor interesse rundt såkalte intelligente agenter, det vil si dataprogram som kan operere selvstendig, og på bakgrunn av observasjoner resonnere seg frem til hva brukerne kan og har behov for. Innenfor programutvikling kan dette for eksempel være at noen som lager et program står fast og at agenter leter seg frem til tilsvarende program som allerede finnes og som enkelt kan tilpasses og gjenbrukes.
Gruppen vil også se på kunstig intelligens i et samarbeidsperspektiv, og her står begrepet ”awareness” i fokus. Hvis flere arbeider sammen over nettet, på tvers av landegrenser og tidssoner, vil agenter kunne følge med på arbeidet til hver enkelt bruker og oppdatere de andre brukerne.
- Det er da viktig at agentene gir god nok informasjon, tilstrekkelig til å vite hva de andre gjør, men ikke så mye at det blir en belastning for brukerne. Utfordringen er å konstruere et program som gir riktig informasjon etter behov, sier Tessem.
Genetisk programmering
Miljøet i Bergen er ett av to som fokuserer på kunstig intelligens i Norge. Det andre er fra NTNU, og her er de blant annet opptatt av kunstig evolusjon.
- Man tenker seg at agentene i utgangspunktet er helt primitive, men at de etter hvert utvikler ferdigheter ved en slags simulert evolusjon. Gjennom ”genetisk programmering” vil de små programmene utvikle seg til smarte enheter. I prinsippet foregår det gjennom at programsnutter konkurrerer om å gi løsninger på spesifikke problem, og vinnerne får være med i en slags parringsprosess, der deler av deres genetiske materiale (programsteg) blir brakt videre til neste generasjon, forteller Tessem.
På konferansen vil det også bli innlegg om robotikk.
- Forskere lager roboter som kan bevege seg i farlige omgivelser som for eksempel minefelt, eller områder med giftige gasser eller svært høye eller lave temperaturer. Det er ikke lett å konstruere roboter slik at de skal kunne gå i ujevnt terreng og komme forbi hindringer. Her er sansing og forståelse av omgivelsene viktig.