Paradigmeskifte for publisering
Det går mot revolusjon i den vitenskapelige publiseringen. Ny teknologi truer tidsskriftenes og forlagenes monopolsituasjon. Flere og flere arbeider for fri tilgang til forskningslitteratur.
– Vi er i ferd med å bevege oss fra en trykkeri- og forlagskultur til en tidsalder som åpner for å gjøre forskningen synlig gjennom nye medier, sier prorektor Rune Nilsen ved UiB.
Han er blant innlederne på seminaret om “Open Online Access to Research”, som arrangeres av Universitets- og høyskolerådets bibliotekutvalg og forskningsutvalg på Universitetsbiblioteket i Oslo, 11.november. På seminaret møtes forskere og administrativ og forskningspolitisk ledelse på institusjonsnivå og nasjonalt nivå. Disse vil gjennom foredrag av internasjonalt ledende eksperter bli gitt et overblikk over de viktigste trekk i utviklingen av elektronisk publisering med vekt på såkalte åpne løsninger - “open access”, som kan sikre størst mulig spredning av forskningsbasert kunnskap. Hovedformålet med seminaret er å skape en plattform av viten som kan bidra til en samordnet utvikling av strategier og praktiske tiltak i de akademiske miljøer i Norge, slik at vi kommer med for fullt i den omlegging av akademisk publisering som skjer i landene rundt oss.
Offentlig gode
– Noe av bakgrunnen for denne bevegelsen er en større bevissthet om hvorfor forskerne publiserer. Det skal ikke handle om å fremme oss selv, men om å bidra til en felles “pool” av kunnskap. Kunnskap og derved forskningsresultater er et offentlig gode, sier Nilsen.
Han legger til at det er viktig å unngå en kultur der ting blir gjort tilgjengelig kun for de som har tilstrekkelig finansiering og de rette kontaktene. Og at det er viktig å gjøre forskningen tilgjengelig for de store deler av verden som i dag ikke har råd til tilgang til de gode tidsskriftene. Nilsen mener også Kvalitetsreformen og nye krav til at institusjonene blir målt på det de gjør, gjør det enda tydeligere at vårt oppdrag er å levere forskningsresultater til den internasjonale generelle kunnskapsbase.
“Open access” innebærer fri tilgang til forskningspublikasjoner og legger ansvaret på å gjøre dette på forskersamfunnet. Krav om dette skjøt fart med utviklingen av de digitale mediene, som både har fått større nedslagsfelt og er blitt mer fleksible.
– Men det handler også om en annen prosess, satt i gang av forskerne selv. Realister, som fysikere og matematikere startet dette, men det brer seg inn i alle fag. Harald Vamus, direktør av National Institute of Health i USA, tok dette opp som en sentral forskningspolitisk sak for noen få år siden. Han pekte på hva det er med oss forskere som får oss til å godta at vi har idéene, skaffer pengene, utfører forskningen og skriver om den, før vi tilslutt sender fra oss artikler og skriver fra oss vår egen “copy right” til tidsskriftene. Dette skapte gjenklang i store deler av de internasjonale fagmiljøene, sier Nilsen, som synes det er interessant at det er de bibliotekfaglige miljøene, ikke fagmiljøene, som har løftet denne debatten i Norge.
Ta opphavsretten tilbake
Til seminaret kommer også professor Stevan Harnad, en av de mest sentrale deltakerne i den internasjonale debatten omkring fremtidens publisering av forskningsmateriale. Han er blant bidragsyterne til det innflytelsesrike “Budapest Open Access Initiative” fra 2002, der man foreslår to konkrete strategier for å gjøre fri tilgang til forskningslitteratur til en realitet. En av strategiene er såkalt egen-arkivering av artikler. Harnads mål er nemlig å fjerne barrierene som i dag stenger forskere og andre interesserte ute fra, eller forsinker tilgangen til, forskningsresultater. Problemet Harnard har grepet fatt i er at de såkalte “peer-reviewed” (fagfellevurderte) forskningsresultatene, som oftest kun er tilgjengelige i vitenskapelige tidsskrift, som gis ut av kommersielle forlag til skyhøye priser. Harnads hovedbudskap er at forskningsinstitusjoner må sikre at forskere verden over må kunne arkivere sine egne artikler og “papers” elektronisk, både før og etter at de er blitt “peer-reviewed”, og på denne måten ta større deler av opphavsretten tilbake.
– Kvalitetssikringen tidsskiftene har stått for er selvfølgelig viktig å ta vare på. Vi vil selvsagt fortsette å publisere i anerkjente tidsskrift, sier Nilsen, som derfor synes det er spennende å se at stadig flere av tradisjonelle tidsskrift velger “open access” profilen.
– Men kanskje enda viktigere er åpningene for institusjonelt forankret egen-arkiveringen. UiB bør derfor handle i tråd med det Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB) arbeider med som forslag, nemlig å bygge opp et eget “open archive” - et åpent, men kvalitetssikret vindu mot verden, som viser fram alt vi publiserer på en koordinert måte, sier Nilsen og legger til at UBB ved direktør Kari Garnes og seniorrådgiver Jostein Helland Hauge allerede har gjort en god jobb med å legge til rette for at dette kan bli en realitet kanskje allerede innen et par år.
– Men jeg ønsker at også fakultetene må ta større del i denne prosessen enn det som hittil har vært tilfelle, sier prorektor.