Hos mange dyr er ikke kjønn noe som er fastsatt en gang for alle. Blant klovnefisk er det vanlig at den dominante hannen skifter kjønn når den hunnlige lederfisken dør. For andre fiskearter kan det være alt fra sosiale omgivelser til kroppsstørrelse som bestemmer hva slags kjønn fisken får.
Kjønn er heller ikke nødvendigvis bestemt ved unnfangelsen. Hos enkelte skilpadder spiller temperaturen under rugeprosessen en avgjørende rolle for hvilket kjønn avkommet blir. Blant bier blir alle ubefruktede egg hanner, mens de befruktede blir hunner.
– Kjønn er fleksibelt, men det er kjønnsroller også. Hos kutlinger kan vi se at i starten av sesongen så konkurrerer hannene om hunnene. Men ettersom sesongen går mot slutten og det blir færre hanner, så er det hunnene som konkurrerer om dem.
Det sier Malin Ah-King, evolusjonsbiolog og forsker på Centrum för genusvitenskap på Uppsala universitet. Nylig holdt hun en innledning på seminaret ”Kjønn og biologi” arrangert av Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK), hvor hun tok til orde for et ikke-normativt syn på biodiversitet.
Opprettholder foreldet syn
– Det finnes normer for hvordan kjønn og seksualitet skal fungere. Hanner konkurrerer, og kvinner velger. Alt som er annerledes, sees på som avvik, påpeker hun overfor På Høyden.
Hun mener det er et paradoks at det finnes så mye variasjon i spørsmål om kjønn, men at det fortsatt snakkes om normer for hva som er normalt og unormalt.
Ah-King mener biologien opprettholder et foreldet syn på hva som er hunnlig og hannlig, og etterlyser en mer objektiv biologisk forskning.
– Evolusjonsbiologiske forklaringer har innvirkning på samfunnet, på hvordan vi tolker menneskelig oppførsel. Det er veldig viktig at vi blir klare over variasjonene som finnes, sier hun.
Mandat til dialog
Utgangspunktet for seminaret ”Kjønn og biologi” var å få en dialog mellom biologer og kjønnsforskere, ifølge faglig leder ved SKOK Ellen Mortensen.
– Vi ønsker å få til en tverrfaglig debatt hvor vi kan lære noe av biologene og hvor de kan lære noe av kjønnsforskningen fra oss, sier Mortensen.
I SKOKs mandat heter det at senteret skal inngå i dialog med alle fagmiljø. Mortensen forteller at det tradisjonelt har vært vanskelig å få naturvitenskapelige miljøer på banen. Men når senteret inviterte til debatt i forrige uke deltok forskere fra et bredt spekter av disipliner.
– Jeg mener at humanister og biologer kan lære mye av hverandre, sier forsker Stephanie Meirmans ved Senter for vitenskapsteori, UiB.
