Faget pasientkontakt er noe av det første som møter ferske medisinstudenter i år. Men selv om en skulle tro at kontakt med pasienter er grunnleggende viktig for kommende leger, er faget helt nytt.
– Pasientkontakt er fakultetets nye grunnkurs i folk, sier professor og initiativtaker Edvin Schei.
Trond-Viggo sa ja
Med seg har han den ikke ukjente artisten og legen Trond-Viggo Torgersen.
– Jeg tenkte på hvem det kunne ha vært gøy å ha med når vi skulle starte et slikt fag. Jeg ble veldig glad og forundret da han svarte ja, forteller Schei.
– Han er veldig god på mennesker og følelser, og kan lose en gjeng studenter forbi skamfølelse og vanskelige passasjer. Vi baserer oss veldig mye på improvisasjon i disse øktene, og på slutten av øktene plukker vi opp løse tråder.
Torgersen har drevet med det meste bortsett fra medisin de siste par tiårene, og har vært veldig klart på at andre må gjøre de medisinske vurderingene.
– Men jeg ser mer og mer at disse månedene har vekket til live hans kliniske kompetanse. Han har gått en vei, han òg, sier Schei, som selv er fastlege i tillegg til å være professor på Institutt for global helse og samfunnsmedisin.
Hjemmebesøk
Veien studentene går på kurset er ikke den vanligste. Til hver økt forbereder to grupper en presentasjon av historien til hver deres pasient. På linje med fjernsynslegen Gregory House sender Schei og Torgersen studentene hjem til pasientene, for å høre deres erfaringer.
– Vi vet ikke hva pensum blir når vi sender dem hjem til folk. Noen av dem kommer tilbake etter å ha brukt fem timer sammen med en pasient, noe som aldri skjer i helsevesenet. Da vi begynte med dette, merket jeg at jeg aldri hadde hørt pasienthistorier på denne måten, sier Schei.
Pasientene deler sine erfaringer om sykdom og helsevesen, både gode og vonde opplevelser. 15 av de 40 pasientene har Schei hentet fra sin egen praksis, mens resten har han fått låne fra barneklinikken, nevrologer, fastleger eller andre spesialister. Kriteriet for å plukke ut pasienter har vært at de må tåle å stå foran et auditorium med unge legestudenter og fortelle sine historier.
– Du kan ikke lage denne typen undervisning med de aller mest ressurssvake. Alt som er beheftet med skam vil være vanskelig å ta ut i salen, sier Schei.
Men pasienter med alt mellom rusproblemer og rygglidelser har vært med.
– Er dette et emne som retter seg mest mot allmennmedisin?
– Nei. Faget handler om profesjonalitet, tillit og dannelsen av nye leger uansett spesialitet. Alle leger trenger denne type refleksjon over hva faget handler om, hvordan det er å være syk. Alle pasientene våre opplever problemene på sin egen måte, enten det gjelder smerte, funksjonstap, penger, ensomhet eller Nav, sier Schei.
Én time går med til å høre om hver pasients opplevelser. Sunniva Leer-Salvesen (19), Sølvi Ledahl (30), Eva Leufven (23) og Emina Lejlic (22) snakker med pasient Lillian Kausland (34), som sitter i midten. Foto: Ingvild Festervoll Melien
Dumme leger
Mange av pasientene forteller om negative erfaringer med behandlingen de har fått.
– Da prøver vi å unngå at studentene får inntrykk av at det bare er de «dumme legene» som gjør feil. Vi gjør alle feil. Ikke fordi vi er onde, men i dette faget er det så mange ting som fanger oppmerksomheten vår, at plutselig kan du ha glemt pasienten.
Målet med kurset er å få studentene til å reflektere rundt pasientenes situasjon som alltid er ukjent, kommunikasjonen mellom lege og pasient, og forstå at utfordringene som ligger der er høyst faglige, men ikke alltid tekniske, og at det ikke fins en fasit.
– Vi sier ikke hva studentene skal lære av en historie, men lar dem være i situasjonen. Det de vil få ut av det er uoversiktlig personlig vekst, modning og bredde i livserfaringen, i profesjonelle situasjoner som handler om kropp, skam og medisinske lidelser.
Overveldet
Tilbakemeldingene Schei og Torgersen har fått så langt i kurset er overveldende positive.
– De stopper oss og takker. Jeg har aldri før vært med på å lage noen form for undervisning som har fått en så positiv respons. Studentene kommer med perler som «Jeg er ikke lenger så redd for å være usikker». Vi har sidevis med slike tilbakemeldinger etter midtveisevalueringen, sier Schei.
Fredag 4. april går årets siste kurs, men faget har fått plass i første studieår på den nye studieplanen for medisinstudiet.
Hele mennesker
– For meg har kurset vært en veldig positiv opplevelse, sier Hans Haga Hopland, som går på førsteåret.
– Jeg var litt overrasket over at man ikke har møtt pasienter før på det andre eller tredje året tidligere. Når man er i en legerolle er det fort gjort ikke å se pasienten som et helt menneske, sier Haga.
På forhånd var han litt skeptisk til om Torgersen kom til å bruke sine evner som komiker og artist for mye i undervisningen.
– Det har han heldigvis ikke gjort, men han har dratt inn mange nyttige erfaringer. Både Schei og Torgersen har vært veldig gode pådrivere i faget.
