Mer enn 6 uker etter mitt innlegg i På Høyden konstaterer jeg at Geir Anton Johansen, som UiB har utpekt til å lede diskusjonene med Statoil om akademia-avtalen, ikke ønsker å diskutere forskningsetiske aspekter eller den faglige profilen av dette samarbeidet. I hvert fall ønsker han ikke å diskutere slike spørsmål med meg i På Høyden nå.
Jeg spør derfor herved fakultet og sentralledelse om dere støtter Johansens linje eller har et annet syn. Konkret:
- Bør vi kunne vente at alle UiB-ansatte følger forskningsetiske retningslinjer slik de er formulert av nasjonale forskningsetiske komiteer?
- Bør UiB stille krav om at alle prosjekter ved UiB innrettes og ledes på en måte som er i tråd med forskningsetiske retningslinjer?
- Hvilke konsekvenser bør det i så fall få for prosessen for utforming av UiBs avtale med Statoil og krav til selve avtalen?
- Gitt at det allerede er funnet betydelig mer (3-5 ganger mer) fossilt brensel enn det som kan brennes for at bærekraftig utvikling (uttrykt ved 2-gradersmålet) skal kunne oppnås, bør UiB stimulere til forskning for økt utvinning og leting etter mer petroleum?
Nesten alle informerte mennesker i hele verden, inkludert ledere for de største multinasjonale oljeselskapene og myndighetsrepresentanter for land som tjener stort på fossilt brensel, er enige om at på et eller annet tidspunkt bør verden legge om til fornybar energi og satse betydelig mer på energi-effektivisering. Uenigheten begrenser seg til når og hvor raskt denne omstillingen må skje. Hvorfor skal UiB da være den parten som foreslår overfor Statoil å ha forskning for økt utvinning og leting etter mer petroleum i akademia-avtalen?
Det er vel kjent at Statoils forskningssatsing innen fornybar energi har tyngdepunkt i og ledes fra Bergen. Dette miljøet er høyt kompetent og representerer en styrke for forskningsbyen Bergen. Her er spennende muligheter for konkret forskningssamarbeid. Med strategisk satsing kan vi i Bergens-området bli verdensledende på visse aspekter av fornybar energi. I tillegg tror jeg at Statoil ønsker å bli utfordret med nye spennende initiativ til tverrfaglig forskning omkring energi-omstilling i samfunnet både i Norge og internasjonalt. Hvis ikke, er det ingen grunn til å la være å foreslå slikt, tvert imot. Da er behovet for slike forslag bare enda større enn jeg tror.
I tillegg til de forskningsetiske aspektene ved vår egen forskning er det altså her spørsmål om UiB skal være i front av omstilling og satse på fremtidens spørsmål som kanskje ennå ikke er vel etablert i disipliner eller fagdisipliner (fornybar energi og omstilling) eller om vi skal perfeksjonere teknologi for videreføring av etablert industriell praksis (petroleum), se mitt opprinnelige innlegg. Bergen er i dag en oljeby i et olje-(Vest-)land. Når skal vi bli omstilt til fornybar energi?