Klokken er snart tolv og tåken henger lavt over det lille tettstedet ved 79 grader nord. Forskerne fra Alfred-Wegener Institutt har nylig sendt opp sin daglige ballong for datainnhenting om temperatur, fuktighet, vindretning og styrke. På Zeppelinfjellet, 475 meter over husklyngene, surrer det i flere titalls måleinstrumenter for luftforurensing, men forskerne fra Norsk Polarinstitutt som har oppsyn med instrumentene, er ferdig med dagens dont i høyden. Kineserne ved ”The yellow River Station, har passert de gedigne løvene som vokter stasjonen deres og forsyner seg nå av varm buffé i Messa. Kokken, ansatt i Kings Bay AS, som både er vert, kommune og brukerstøtte for forskerne, vet hvordan hun skal oppvarte de som kommer til dette polare forskningslaboratoriet fra alle verdenshjørner.
Verdens avfallsplass
Den lille hovedgaten fra Messa og ned til det nyoppførte marinlaboriatoriet ved havnen, er tom, men bak et hushjørne dilter en polarrev i hælene på en beitende rein. Bare én av de rundt 70 personene som er her nå i september, er sen til lunsjen. Geir W. Gabrielsen bakser med overlevelsesdrakten etter å ha vært ute i gummibåt for å hente inn havhester for merking og undersøkelser. Gabrielsen forsker på utbredelsen av miljøgifter i arktiske dyr. Mange av disse giftene akkumuleres i dyrenes fettlagre og den strenge kulden i arktiske strøk gjør derfor dyrene her mer sårbare.
Problemet er størst for marine arter. Selv om man har sett av nivået av stoffer som nå er blitt forbudt faller, går dette sakte fordi stoffene brytes langsomt ned og store mengder er spredt både i produkter og i naturen. Samtidig har man målt en økning av nye gifter som bromerte flammehemmende midler og fluorforbindelser. De polare områdene er blitt verdens avfallsplass. Det er nemlig få lokale kilder til forurensning i Arktis. De fleste miljøgiftene transporteres fra områder på sørligere breddegrader enten med luft eller havstrømmer. Økning av kvikksølv for eksempel, skyldes sannsynligvis kulldriften i Kina.
Planlegger feltarbeid
Tøysekkene med sjøfugl tas med inn til marinelaboratoriet som Kings Bay åpnet i juni 2005. I sommer var huset smekkfullt, men nå når snøen snart er her, er det god plass for forskerne. Det trenger ikke vare lenge. Rundt om i Norge er det flere som nå begynner å planlegge feltarbeid i Ny-Ålesund både i fjorden, i jorden, i luften og langt opp i atmosfæren.
Det internasjonale polaråret som starter i mars 2007 vil øke aktiviteten i området betraktelig. Hvem som får finansiering til å delta fra norsk side er imidlertid ennå uklart, men prioriteringslisten til Forskningsrådet er klar. På listen finner vi blant annet UiB-forskerne Gunnar Bratbak og Mikal Heldal og deres prosjekt om omsetting av organisk karbon i polare mikrobielle næringsnett. Nylig var de på befaring på det lille tettstedet innerst i Kongsfjorden.
Endringer i næringsregimet
Tanken er å etablere et mesokosmos i fjorden, store plastinnhegninger tilsvarende dem som i dag finnes ved Espegrend. Her vil forskerne gjøre eksperimentelle studier ved for eksempel å endre innholdet av næringssalter og tilsette karbonkilder. Formålet er å finne ut mer om hvilke konsekvenser klimaendringer har på de mikrobielle næringskjedene. Et aktuelt scenario er drastisk nedsmelting av polisen. Havets nye sammensetting av næringssalter vil da gi et helt nytt næringsregime. Endringene i det mikrobielle økosystemet vil også kunne avleses høyere opp i næringskjeden.
– Men først trenger vi bedre grunnlagsdata, og man finner knapt bedre forhold enn utenfor Ny-Ålesund, sier de to mikrobiologene, som ble mektig imponert over det de så på vestkysten av Spitsbergen.
– Infrastrukturen i Ny-Ålesund er fantastisk og selve plassen er helt unik med storslått natur og et spennende internasjonalt fagmiljø. Spørsmålet er bare om viljen til å utnytte dette fra norsk side er sterk nok, påpeker de, som i likhet med alle de norske polarforskerne, venter på at statsbudsjettet skal gi det endelige klarsignalet.
– Det blir selve lakmustesten på hvor stor viljen til satsingen i nord egentlig er, sier de to, som til tross for usikkerheten har startet planleggingen av feltarbeidet som de vil starte august 2007 - dersom alt går i orden.
Finne smertegrensen
Rundt lunsjbordet i Messa er det også stemning for å øke den norske forskningsaktiviteten. Administrerende direktør i Kings Bay AS, Oddvar Midtkandal, forteller at antall døgn for norske forskere dessverre har gått ned de siste årene. Samtidig har omfanget av cruisetrafikk økt betraktelig, fra 17.000 ilandstigende turister i 2003 til 26.000 i år. Pengene som kommer inn fra turistnæringen er med på å holde leieprisene for forskerne nede, men samtidig peker direktøren på at man snart må få definert en smertegrense.
– Skal Ny-Ålesund bevares som en forskningsplattform, må vi verne om de naturgitte kvalitetene. Det rene og uberørte naturmiljøets verdi som referanseområde, er selve grunnlaget for den posisjonen Ny-Ålesund i dag har som forsknings- og miljøovervåkningsstasjon, sier Midtkandal.
