Globalisering og kulturell utveksling har lenge vært moteord i media. Postkolonial litteratur og teori kan være med å kaste lys over disse prosessene. Til helgen møtes forskere fra hele verden til konferanse om dette tema i Bergen.
– Vi ønsker å slå et slag for feltet og knytte forskerne som arbeider med det tettere sammen, sier førsteamanuensis Anne Holden Rønning, som sammen med post. dok. Lene Johannessen arrangerer konferansen “Transcultural Identities and Masks”, som handler om postkoloniale og flerkulturelle studier og er en oppfølging av boken “Identities and Masks: Colonial and Postcolonial Studies” - en samling essays skrevet av norske forskere, utgitt i 2001.
Åpen sesjon
Fredag 10. - søndag 12. oktober møtes rundt femti forskere og studenter på Hotel Terminus for å holde og høre innlegg om afrikansk, kanadisk, australsk og amerikansk litteratur. Tema er blant annet flerkulturell estetikk og identitetsstrategier. Blant hovedtalerne er Wenche Ommundsen fra Deakin University i Geelong i Australia, som har publisert mye om australsk flerkulturell litteratur, Jakob Lothe fra Universitetet i Oslo, som har en bred produksjon både om litteraturteori og Joseph Conrad bak seg, i tillegg til at han er representert i essaysamlingen “Identities and Masks” og Prem Poddar fra universitetet i Århus, som vil bidra på konferansen med en postkolonial lesning av Peter Høegs kjente roman “Frøken Smillas fornemmelse for sne”.
– Men vi gleder oss kanskje spesielt over at Ato Quayson kommer, sier arrangørene.
Dr. Ato Quayson er første svarte person som har fått professorat ved University of Cambridge. Han skal i tillegg til å holde et innlegg om postkolonial pedagogikk på konferansen fredag, også forelese på Senter for kvinne- og kjønnsforskning torsdag. Det kan også nevnes at Helena Maria Viramontes fra Cornell University og den australske dikteren Geoff Page, foruten å holde innlegg på konferansen, skal lese fra egen skjønnlitterær produksjon fredag kveld kl. 20.30 i Ambrosia bar. Denne delen av konferansen er åpen for alle interesserte.
Bredt felt
Postkoloniale studier er et bredt felt, som kan være vanskelig å definere.
– Disiplinen er glidende, for eksempel gjennom at den i noen tilfeller nærmer seg kulturstudier, mens den andre ganger kan være vanskelig å skille fra litterær postmodernisme, forklarer Lene Johannessen.
Men nøkkelelementer kan likevel sies å være spørsmål om tilhørighet, identitet og om å uttrykke, forklare og analysere holdninger til folk og kulturer, inkludert vår egen.
– Det handler om en måte å analysere kultur på, gjennom at den forbinder tema som rase, nasjon, migrasjon og etnisitet med kulturell og estetisk produksjon, sier Johannessen.
Postkolonial litteratur og teori blir av mange ansett som del av en pågående de-kolonisering av idéer, tanker og sosiale normer, noe som videre kan være med på å kaste lys over kulturelle globaliseringsprosesser.
- Ser man for eksempel på de foregående årenes utdeling av Booker-prisen, ser man at mye av den viktigste litteraturen skrevet på engelsk i dag ikke er forfattet briter, men av mennesker med flerkulturell bakgrunn, sier Rønning.
Ønsker nordisk nettverk
Rønning og Johannessen kommer begge fra Engelsk institutt, som er det instituttet som kan skilte med lengst historie på dette feltet her til lands. Helt siden midten av 70-tallet har der vært kurs i det som da ble kalt commonwealth litteratur. Spirene til postkolonial studier går tilbake til 50-tallet. Et viktig foregangsverk er Edward Saids bok om orientalismen fra 1978. Men det var først på begynnelsen av 90-tallet at den akademiske interessen for tema akselererte. Først og fremst gjennom boken som fremdeles i dag blir ansett som en slags bibel på området “The Empire Writes Back: Theory and Practice in Post-Colonial Literatures” fra 1989.
– Interessen blant studentene har alltid vært veldig stor, men dessverre har ikke postkoloniale studier alltid blitt anerkjent som et selvstendig forskningsfelt, blant annet når det har kommet til utdeling av midler, sier Holden Rønning og legger til at mange forskere som arbeider med disse problemstillingene jobber isolert fra hverandre.
Derfor arbeider de nå med å søke penger fra Norfa til et planlegginsmøte med målet om å opprette et nordisk forskernettverk på feltet.
– Det vil være et svært viktig tiltak for å styrke og videreutvikle disiplinen, sier Johannessen.