– Prestasjonspress og usikkerhet sliter på stipendiatene
Mange stipendiater sliter med stor arbeidsmengde og høyt forventningspress.
I fjor foretok Universitetet i Bergen en undersøkelse som skulle kartlegge hva arbeidsmiljøet til doktorgradskandidatene hadde å si for gjennomføringen. Det var litt over halvparten av stipendiatene som svarte, og av disse mente 36 prosent at forhold relatert til helse hadde påvirket fremdriften av arbeidet. 59 prosent mente at arbeidsbelastningen gikk utover deres privatliv og 37 prosent svarte at forhold knyttet til arbeidsmiljø hadde påvirket fremdriften.
Lurt å ha mye på CV’en
De midlertidige ansattes representant i Universitetsstyret, Vigdis Vandvik, mener det er en tendens til at stipendiatene tar på seg for mange oppgaver og at flere dermed merker stressymptomer etter hvert. Det foreligger imidlertid ikke noen samlet statistikk over sykemeldinger blant stipendiatene.
– De fleste klarer nok å holde hodet over vannet – det er jo snakk om ambisiøse mennesker som elsker jobben sin – men samtidig hører man jo også om en del som sliter. Jeg selv måtte for eksempel sykemeldes i seks uker i stipendperioden på grunn av svimmelhet og generell utmattelse, sier Vandvik som nå er post.doc på Institutt for biologi.
Hun tror at mange får forespørsler om å ta på seg oppgaver som for så vidt er spennende, men som går utover tiden til forskning. Det er blant annet mange som tar på seg undervisning, prosjektarbeid og oppgaver innen styre og stell delvis fordi de har lyst og delvis fordi de ser at instituttene og forskergruppene har behov for deres kompetanse og arbeidskraft.
– Stipendiater får ofte høre at slikt er lurt å ha på CV’en, og når arbeidsmarkedet er så vanskelig som nå, gjør man jo alt man kan for å hevde seg i konkurransen.
I undersøkelsen om stipendiatenes arbeidsmiljø ved UiB kom det også frem at noen kandidater føler seg presset til å utføre undervisnings- og veiledningsoppgaver langt utover det de har avtale om.
For høy doktorgradsproduksjon?
Det settes stadig rekorder for antall doktorgrader her til lands. Ny statistikk fra NIFU STEP viser at det i første halvår 2005 ble gjennomført i alt 482 doktordisputaser ved norske universiteter og høgskoler. Dette er 44 flere enn i tilsvarende tidsrom i 2004. Etter alt å dømme vil antallet på årsbasis for første gang overstige 800 i 2005. I 2004 forsvarte 159 nye kandidater doktorgraden sin ved Universitetet i Bergen og UiB har som målsetting å øke antallet til 250 per år innen 2010.
Vandvik mener det er bra at man satser på forskerutdanning og mener det er utvilsomt at midlertidig ansatte har en sentral rolle i det som skjer i forsknings-Norge i dag.
– Hadde alle midlertidig ansatte lagt ned arbeidet i en uke, så ville universitetene gått helt i stå. Men en slik demonstrasjon blir neppe aktuell i og med at ingen i utdanningsstillinger vil miste tid. Tid er den viktigste ressursen vi har, sier hun.
Mens myndighetene har satt ambisiøse mål for økt produksjon av doktorkandidater, er antall stillinger disse kandidatene skal konkurrere om etterpå konstant. Konkurransen om jobbene blir hardere og presset på kandidatene øker.
– Som for forskere flest utgjør arbeidet en stor del av stipendiatenes liv, og da blir det vanskelig å takle at muligheten for en videre jobb i akademia er minimal. Derfor er viktig at andre deler av samfunnet begynner å verdsette den kompetanse en doktorgrad faktisk gir, og her har universitetet en viktig jobb å gjøre. Hvis ikke må man kanskje vurdere å bremse kandidatproduksjonen, sier Vandvik.