– At utdanningssamarbeidet med de andre realfagsinstitusjonene blir lagt merke til og verdsatt av departementet, er gledelig, sier Elisabeth Lysebo, seksjonssjef ved Mat.nat- fakultetet ved UiB.
Det var på initiativ fra Mat.nat- fakultetet i Bergen, at det nasjonale prosjektet for å bedre gjennomføringen av realfaglige mastergrader ble startet opp i 2003. Dette ble gjort i forbindelse med innføringen av Kvalitetsreformen. Både studenter og ansatte var svært delaktige i prosessen omkring hvordan prosjektet skulle utformes og gjennomføres.
Ordningen med tidsfrist innebærer at studentene får en absolutt frist for innlevering av masteroppgaven, og innen den tid må produktet leveres med de feil og mangler den eventuelt har. Hvis ikke fristene overholdes iverksettes ulike sanksjoner, som for eksempel fratakelse av studierett. Disse blir bestemt individuelt av de enkelte institusjonene.
Åtte av ti fullfører
Målet med tiltaket var å begrense tidsbruken på mastergradsstudier, og et viktig bidrag for å få til dette var å legge forholdene bedre til rette for studenter og fagmiljøer. Blant annet er oppfølgingen av studentene blitt styrket og konkretisert, noe som gjør at man har bedre oversikt over den enkeltes arbeid og progresjon.
Mens det tidligere kun var et lite mindretall av hovedfagsstudentene som fullførte på normert tid, har dette endret seg siden ordningen ble innført høsten 2003.
– Nå leverer åtte av ti masterstudenter oppgavene sine på normert tid. I tillegg er det slik at de studentene som søker om utsettelse, faktisk fullfører studiene, og de få som slutter gjør dette på et tidligere tidspunkt enn det de gjorde før, sier Lysebo.
Fornøyde studenter
En undersøkelse foretatt av Rokkansenteret om ordningen med tidsfrist, viser at studentene er fornøyde med tiltaket. Studentene mente veiledning og tett oppfølging var svært viktige faktorer for å bli ferdige på normert tid.
Ifølge Lysebo har også næringslivet innrettet seg etter tidsfristen ved at de lar studentene fullføre studiene. I tillegg fremstår studentene også mer positivt i en yrkessammenheng.
– Tidligere rekrutterte bedriftene studentene før de var ferdige, og mange ble derfor aldri ferdige med graden. Nå vet næringslivet at studentene har graden klar innen den normerte tiden. Dette viser at de klarer å forholde seg til tidsfrister, og jobbe under press, sier Lysebo.
