Like før jul fikk Sverre Bagge, professor emeritus i historie og tidligere leder for Senter for middelalderforskning, en uoffisiell melding om at han skulle motta Gad Rausings pris. Prisen på én million svenske kroner blir delt ut av det svenske vitenskapsakademiet. I midten av februar kom det offisielle brevet: «Jag har äran och glädjen meddela att Akademien beslutat tilldela Dig Gad Rausings pris för framstående humanistisk för Din framstående forskning i Eurpoas medeltida historia och historiografi med betoning på Norge och Skandinavien» heter det i brevet.
Skal holde takketale
20. mars skal Bagge motta prisen under en høytidelig seremoni i Stockholm.
– Jeg vet ingenting annet enn at det er en fin anledning. Barna mine har sjekket, og funnet ut at det er enten kongen eller kronprinsessen som skal dele ut prisen.
Gad Rausing var en styrtrik industrimann, som også var interessert i humanistiske fag. Rausings far oppfant tetrapak, som er emballasjen brukt til blant annet melk og jus. Prisen ble opprettet i 2002, og forvaltes fra en stor donasjon fra Birgit og Gad Rausings stiftelse for humanistisk forskning. Det er det svenske Kungl. Vitterhetsakademien som avgjør hvem som får prisen. Prismottakerne kommer fra de skandinaviske landene. Bagge er den tredje nordmannen som får prisen; i 2013 fikk Jan Terje Faarlund, professor i nordisk språk ved Universitetet i Oslo, prisen, og i 2003 var det Einar Niemi, historieprofessor ved Universitetet i Tromsø, som var mottaker.
– Det er veldig hyggelig å få en slik pris. Man sier ofte at det viktigste er det man gjør – men det betyr mye å bli anerkjent også. Innimellom lurer man jo på om det man gjør er noe særlig tess.
– Gjør man det selv om man er professor og blir pekt på som den viktigste middelalderhistorikeren i Norge?
– Det er jo ikke helt bastante kriterium, og jeg som andre har mine seire og nederlag, sier Bagge.
– Med en slik pris følger også festligheter. Jeg gleder meg, men jeg er også litt nervøs. Det blir en stor middag, og jeg skal holde takketale. I tillegg må jeg gå i kjole og hvitt. Det har jeg gjort en gang før – da jeg var forlover i et bryllup i 1964.
Aktiv emeritus
Sverre Bagge har vært fast ansatt ved UiB siden 1974. Fra 2002-12 ledet han Senter for middelalderforskning. Så gikk han av for aldersgrensen ved fylte 70. Men professor emeritusen er fremdeles aktiv forsker. Den siste ph.d.-en han har veiledet skal snart disputere, og han skriver både artikler og arbeider med en ny bok.
– Hva bruker man en million kroner til?
– Det har jeg egentlig ikke tenkt på. Men jeg er jo ikke ansatt ved UiB lenger, så faglige reiser må jeg nå betale selv. I tillegg er vi glade i å reise hele familien, så det kommer nok til å gå litt penger til det.
I 2008 fikk professoren Norges forskningsråds pris for fremragende forskning.
– Det er ofte slik at det er voksne forskere som får slike priser. Ser man på Holbergprisen, har vel få av mottakerne vært under 70. Innen naturvitenskapene er det ofte slik at man gjør de viktigste tingene tidlig i forskerkarrieren, men humaniora bygger i større grad på praksis og erfaring. I tillegg tar det ofte tid å bli kjent. En ting er at det man skriver er godt, noe annet er at andre skal oppdage at man skriver godt, sier Bagge.
Kunne blitt oldtidsforsker
Som så mye annet var det tilfeldig at det ble nettopp middelalderhistorie på han. Med latin og gresk i fagkretsen, og stor fascinasjon for de gamle grekerne og egypterne, kunne det like gjerne blitt oldtidshistorie.
– Men det var nesten ingen andre som drev med det. Det spennende med middelalderen er at på den ene siden er det fjernt og annerledes. Men samtidig, når man prøver å sette seg inn i en annen type mennesker, ser man at vi mennesker i mange henseender er like. Vi er avhengige av forbindelser med andre, og for eksempel hevn og gjengjeldelse er noe vi ser til alle tider, sier Bagge.
I forslaget til ny strategi for UiB, heter det at alle fakultetene skal ha miljø i verdenstoppen. Ved HF blir nettopp middelalderforskning trukket fram. Bagge mener det er en god idé.
– Det er ikke noen felles forskergruppe i middelalderforskning lenger. Vi ønsket å videreføre det etter at SFF-perioden var over, men det ønsket ikke fakultetsledelsen. Men nå er det nye ledere, som virker mer positive til dette, sier Bagge.
