Under den årlige Meltzermiddagen på Lauritz Meltzers fødselsdag i går kveld, mottok professor Audun Holme og Kamilla Lein Kjølberg pris og 100.000 kroner i hver sin kategori. Halvard Haukeland Fredriksen deltok i en debatt på Litteraturhuset i Oslo og var forhindret fra å være til stede under Meltzermiddagen. Veilederen hans, Henrik Bull, mottok prisen på vegne av Fredriksen.
Prisvinnerne arbeider innen tre svært ulike fagfelt. Mens Audun Holme har brukt mesteparten av sin forskerkarriere på å studere algebraisk geometri, har Kamilla Lein Kjølberg forsket på hvordan man kan ta ansvarlige valg om ny teknologi i dag, som får konsekvenser i fremtiden. Halvard Haukeland Fredriksen er jurist og har dybdeanalysert forholdet mellom overordnet EU/EØS-rett og nasjonal rett.
Arabiske matematikere
De siste ti årene har Audun Holme utgitt en rekke lærebøker i matematikk. Hans hovedinteresse har vært matematikkens historie og matematikk som kulturbærer. Men selv om han har publisert bøker nasjonalt og internasjonalt, holdt foredrag og vært i media, var det en fjern tanke at han skulle vinne Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling.
– Jeg ble veldig overrasket, det var en gledelig overraskelse å få den anerkjennelsen. Jeg har jobbet med dette lenge og det har ikke alltid vært i medgang, sier Audun Holme som er professor ved Matematisk institutt.
Holme har skrevet lærebøker på norsk og populærvitenskapelige bøker om matematikk på engelsk, som har fått stor utbredelse. I 2002 kom han ut med boken ”Geometry, our cultural heritage”, publisert på Springer forlag. I fjor kom en utvidet utgave som blant annet viser hvordan arabiske matematikere videreførte matematikken etter Romerrikets fall.
Rørt av tilbakemeldinger
– Etter romertiden var det et kulturforfall innen matematikken. Folk mistet interessen for å drive med matematikk, men araberne arbeidet videre på det som ble dyrket i senklassisk tid og fant ny kunnskap. Egentlig var det araberne som fant opp algebraen, påpeker Holme engasjert.
Professoren har fått takkebrev fra utlandet fra lesere som setter pris på at han har vist interesse for arabernes innsats. Det syns han er rørende.
Norsk språk viktig
Også barn og unge har fått lære matematikk gjennom Audun Holmes bøker. Akkurat nå skriver han en lærebok for doktorgradsnivå innen algebraisk geometri, som er feltet han har forsket mest på.
At lærebøkene hans er skrevet på norsk er et veloverveid valg.
– Jeg har forsøkt å formidle matematikk på ulike måter. Dessverre foretrekker mange nå engelske lærebøker, som kommer med nye versjoner hvert år og det syns jeg er en uting. Mange er bekymret for norsk som undervisningsspråk og det med rette, sier Holme.
Beslutninger om framtiden
Kamilla Lein Kjølberg har jobbet med nanoteknologi og undersøkt samspillet mellom forskning, ny teknologi og politikk, og hvilke konsekvenser dette samspillet har for samfunnet.
– Vi tar beslutninger i dag for bruk av ny teknologi som vi ikke vet rekkevidden av. Jeg har sett på hvordan usikkerheten preger muligheten for å ta beslutninger på en ansvarlig måte, sier Lein Kjølberg.
Den ansvarlige tenkningen, eller ”thinking” som den tyske filosofen Hanne Arendt uttrykte det, har vært en viktig inspirasjon i arbeidet til Lein Kjølberg.
– Man må hele tiden stille spørsmål ved de instruksene man blir bedt om å følge. Dersom man ikke tenker selv men bare følger instrukser, er man ikke ansvarlig. Innen nanoteknologi har det i Europa vært en del eksperimenter med å invitere folk til å reflektere rundt samfunnskonsekvenser før beslutningene tas om den nye teknologien. Det har fungert godt, men jeg mener at en slik demokratisk prosess ikke er godt nok. Det er fortsatt viktig at vi er ansvarlig tenkere, påpeker hun.
Bevissthet rundt våre valg
I avhandlingen sin har Lein Kjølberg studert fenomenet innen nanoteknologi. Men hun mener prinsippene også gjelder for andre deler av samfunnet, og at vi som konsumenter og produsenter stadig må være bevisst vårt ansvar når vi gjør våre valg.
Etter disputasen er Kamilla Lein Kjølberg blitt mamma og flyttet til Oslo. Hun var ikke forberedt på å få en slik anerkjennelse som Meltzerprisen for yngre forskere gir.
– Jeg syns dette er overveldende og jeg ble veldig overrasket. Men først og fremst ble jeg urolig glad. For meg kom dette helt ut av det blå. Jeg visste ikke at jeg var nominert en gang, sier hun.
Prispengene gjør det lettere å holde kontakten med miljøet i Bergen.
– Jeg ønsker å være tilknyttet UiB og Senter for vitenskapsteori. Det fine med prispengene er at det gir meg rom akkurat nå til å ha en løselig tilknytning til Bergen, uten at jeg trenger å si ja til andre jobber med det første, sier Lein Kjølberg.
Frontfigur i fagmiljøet
Halvard Haukeland Fredriksen er stipendiat ved Det juridiske fakultet, og jobber med en avhandling om statlig erstatningsansvar for brudd på EØS-retten. Gjennom sine publikasjoner på norsk, engelsk og tysk har han belyst og dybdeanalysert forholdet mellom overordnet EU/EØS-rett og nasjonal rett. Fra et norsk ståsted har han sett på utfordringene knyttet til Norges EØS-tilknytning via EFTA-institusjonene, og da særlig EFTA-domstolen.
Prisvinneren har ikke vært tilgjengelig for intervju, men i begrunnelsen til nominasjonsforslaget heter det at ”Fredriksen har vist en uvanlig evne til å identifisere, formulere og analysere problemstillinger som er dagsaktuelle og samtidig grunnleggende for rettsutviklingen på de aktuelle områdene. Hans vitenskapelige produksjon innen EU/EØS-rett er omfattende, nyskapende og grensesprengende. Fredriksen er i forskningsfronten”.
Han får også ros for sitt juridiske forfatterskap og formidlingsevne. ”Han er en sjelden forskerbegavelse som allerede har rukket å bli en høyt respektert frontfigur i det nordiske fagmiljø innen EU/EØS-rett.”
