Problem for norsk rettspraksis
– Det blir liggende igjen et problemfelt i norsk rettspraksis etter Strasbourg-dommen som gir Birgitte Tengs fetter medhold mot den norske stat, sier professor Jørgen Aall, som er ekspert på menneskerettigheter ved Universitetet i Bergen.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast at Norge har brutt det såkalte uskyldspresumsjons-prinsippet i Birgitte Tengs-saken, Ulf Hammern-saken og en tredje sak som gjaldt frikjenning av sex-overgrep. Domstolen mener at norske domstoler i tre av sakene brøt retten til å bli ansett uskyldig inntil det motsatte er bevist. Dette krever at man innretter seg etter dommen og at norsk rett må endre praksis.
– Fetteren til Birgitte Tengs ble dømt til å betale erstatning på 100.000 kroner til Birgitte Tengs’ foreldre etter at han ble frifunnet for drapet i 1998. Nå slår domstolen i Strasbourg fast at man ikke kan ha en dom om erstatning som kaster tvil over selve frifinnelsen, sier Aall.
– Strasbourg mener at Norge har gått for langt i å begrunne erstatningskravet. Dette krever en endring i selve formuleringen i slike saker, sier han.
– Men det er fortsatt lov å bli dømt i erstatningssaker etter frifinnende dom?
– Ja, det blir liggende igjen et problemfelt i norsk rettspraksis etter denne dommen, sier Aall.
I Ulf Hammern-saken ble fornærmede nektet erstatning til tross for at han ble frifunnet i Bjugn-saken i 1994. Her er det allerede gjennomført en lovendring slik at problemet er eliminert. Ifølge ny lov vil fornærmede automatisk få krav på erstatning etter frifinnende dom.