Etter fakultetsstyremøtet den 12. juni vil etter all sannsynlighet alle kvinnelige fast vitenskapelig ansatte ved Sosiologisk institutt være professorer. Det er nå seks kvinnelige fast vitenskapelig ansatte ved instituttet som er professorer.
– Vi er inne i en selvforsterkende god sirkel, sier instituttleder Hans-Tore Hansen.
Forbilder
Hansen gir en del av æren til forbilder som professor emerita Kari Wærness, som tidligere har blitt hyllet for sitt nybrottsarbeid innen norsk likestillingsforskning.
– Vi har hatt veldig gode forbilder på instituttet. Kari Wærness er en av våre mest profilerte sosiologer og den type person som bidrar til å dra ting framover. Når det først er etablert et sterkt miljø vil det også tiltrekke flere, sier Hansen.
Professortettheten har også mer praktiske årsaker.
– Mange av de kvinnelige vitenskapelig ansatte her er kommet inn de siste årene etter at kravene til universitetet har økt, noe som fører til at de som ansettes i utgangspunktet er veldig kompetente.
Flere opprykk
Hans-Tore Hansen mener ikke dette er et spesielt fenomen for kvinnene, men at det generelt er et høyt nivå på de vitenskapelige ansatte ved instituttet.
– Instituttet har vært bra på publikasjonsvirksomhet, og for å bli professor er det en forutsetning at du publiserer. Blant mennene som er førsteamanuenser ligger flere an til å rykke opp snart, sier han.
Kvalitetsreform
Instituttlederen trekker fram engasjement i fag og aktiv forskning som grunner til professortettheten, men mener også det er enklere å drive god forskning nå enn for noen år siden.
– Da kvalitetsreformen kom førte den til en stor belastning på staben, og de vitenskapelige ansatte ble nedtynget i arbeid under undervisningsplikten. De siste årene har det relativt sett blitt lettere å få tid til å forske.
