– Protestér mot markedsstyring av universitetene
– Universitetsansatte må ta på seg litt av skylden selv for at universitetet nå kan bli foreslått organisert som særlovsselskap. Vi skulle ha protestert mot den markedsliberalitiske utviklingen for flere år siden. Det er imidlertid aldri for sent å snu, og nå er det tvingende nødvendig å bryte tausheten!
23. september skal Ryssdalsutvalgets innstilling om ny tilknytningsform for universitetene være klar. I løpet av sommeren har over 2800 skrevet under på et opprop mot å endre organisasjonsformen til universitetene og høgskolene. Professor ved Senter for vitenskapsteori, Gunnar Skirbekk og professor ved Gades institutt og tidligere rektor Ole Didrik Lærum, er blant dem som nå roper varsko.
– Det er mange små skritt som går i retning av en sterkere markedsstyring av universitetene. Frykten ligger kanskje ikke i det enkelte skritt, men den totale effekten av disse, sier Gunnar Skirbekk.
Reformene og tiltakene som er i ferd med å gjennomføres i høyere utdanning og forskning skriver seg fra Mjøsutvalgets innstilling fra 2000. Kvalitetsreformen, overgangen fra Kollegiet til Universitetstyret med et fordoblet antall eksterne representanter, en resultatbasert finansieringsmodell, samt ønsket om å ansette ledere heller enn å velge dem, stammer herfra. Skirbekk og Lærum mener Mjøs-utvalgets innstilling var en gåte - særlig fordi akademia i dette utvalget var relativt bra representert, i motsetning til i Ryssdalsutvalget hvor lederen er forretningsadvokat.
– Stillheten som fulgte etter Mjøsutvalgets innstilling og debatten like etter, var skremmende. Tradisjonelt har universitetene huset mange samfunnskritikere og man har følt et ansvar utover det å studere et fagfelt. En skal ikke lenger tilbake enn til begynnelsen av nitti-tallet for å se et helt annet engasjement både blant studenter og ansatte. Det er dessverre et tegn i tiden at folk er lite orientert mot grunnleggende debatter og heller diskuterer ut fra et mer kortsiktig og markedsorientert perspektiv - men det er aldri for sent å snu, mener Lærum.
Både han og Skirbekk syntes det var svært betimelig at rektor Kirsti Koch Christensen under doktorpromosjonen nylig oppfordret til debatt omkring hva universitetet er og hva vi ønsker at det skal være i fremtiden.
– Vi kan ikke uttale oss om de juridiske sidene ved organiseringen av særlovsselskap, og det finnes sikkert mange ulike modeller innenfor slike også, men det vi ønsker en bredere debatt om universitetets grunnleggende verdier, sier de to forskerne.
Forenklet syn på kunnskap og institusjoner
Begge peker på at universitetet er heterogent og at det er preget av mange ulike interesser og behov. Derfor mener de det er svært positivt at UiB har lagt opp til ulike lokale styringsmodeller.
– Det er en del institusjoner på universitetsnivå som er mer sektororienterte og som dermed har et behov for å tilpasse seg et marked, men for universitetet som helhet, som representerer et stort mangfold og som skal fungere som kulturforvaltere, er ikke dette den riktige veien å gå, sier Lærum og peker på at det nettopp er de ulike faglige perspektivene og meningsbrytningene har vært universitetenes styrke.
Gunnar Skirbekk synes det er viktig å få frem den forenklingen som er skjedd i synet på kunnskap. Han mener at når man nå snakker om universitetene som kunnskapsleverandører er det nesten alltid ut fra en instrumentalistisk fortåelse av kunnskap og ikke i betydningen perspektivgivende opplysning.
– Vi ser en forvitring når det gjelder det gode ved den akademiske kultur. Et universitet har som oppgave å gi grunnlag for kompetente og kritiske refleksjoner. Bidra med kunnskap som er perspektiverende. Her står langsiktighet og grunnforskning sentralt, sier Skirbekk og fortsetter:
– Den samme forenklingen finner vi igjen i den rådende institusjonsoppfatningen. Samtidig som samfunnet blir mer komplekst, opplever vi en begrepsfattigdom når det gjelder synet på hvilke typer institusjoner et moderne samfunn trenger. Det pågår nå en nedbygging av offentlige institusjoner på alle plan og denne utviklingen bunner i at man overser behovet for et differensiert mangfold av forskjellige slags institusjoner, tilpasset de mange ulikeartede oppgaver i moderne samfunn.Denne utviklingen er særlig beklagelig fordi man hos oss historisk sett har hatt et rimelig differensiert sett av statlige institusjoner, der universitetene ikke har vært offer for detaljstyring.
– Det har alltid vært et spenningsforhold mellom stat og universitetssektor, og det skal det være. Å opprette et universitet var en viktig del av nasjonsbyggingen, og det har tradisjonelt vært en nær kontakt mellom universitetene og det parlamentariske system. Vi har hatt svært god bruk for hverandre, særlig fordi vi er avhengige av ny kunnskap. Når politikerne nå forsøker å skyve oss ut og ikke lenger ha ansvar for oss, kan man spekulere i om de er redd for denne kunnskapen. Ny kunnskap er ofte politisk kontroversielt, og kritisk tenkning og opposisjon fra universitetene kan være ubehagelig for det politiske system. Men det er samtidig litt av universitetenes misjon å bringe dette frem. sier Lærum
Kan ikke kopiere USA
I sin tid som rektor loset Ole Didrik Lærum universitetet gjennom mange forskjellige omstillinger. Den største var å gjøre det såkalte «eliteuniversitetetet» om til et masseuniversitet.
– Det ensidige «eliteuniversitetet» basert på økonomiske og sosiale klasseskiller, er noe vi har arbeidet oss målbevisst vekk fra i løpet av femti år. Det er derfor trist at Ryssdalsutvalget nå også har fått i oppgave å vurdere gratisprinsippet. Dette har vært en viktig del av vårt demokratiske system og for sosial utjevning. Høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle. I USA arrangerer firma nå såkalt foreldre-shopping. Det vil si at rike foreldre reiser rundt på anbudsrunder for å se hvor de skal investere pengene sine på barnas utdanning. De med mindre ressurssterke foreldre har ikke en sjanse. Er det slike tilstander vi ønsker? spør Lærum.
Både han og Skirbekk har hatt flere forskeropphold i USA og de er overrasket over at man har hentet inspirasjon derfra når det gjelder omstruktureringene av høyere utdanning og - forskning, samtidig som man har sett vekk fra de store ulikhetene mellom norsk- og amerikansk akademia.
– Man har bare kopiert i de ytre trekkene i systemet uten å ta hensyn til at vilkårene er helt forskjellig. I USA nyter grunnforskningen for eksempel godt av den sterke tradisjonen for donasjoner. De statlige midlene er også i en helt annen klasse enn her. I tillegg er USA et stort samfunn som ikke har hatt som intensjon å kombinere masse-universitet med kvalitet. Skal det amerikanske systemet passe her, må vi ha et helt ny struktur på økonomien, sier Skirbekk.
Aldri for sent å snu
Universitetene har vist seg som omstillingsvillige og de to forskerne ser positive sider ved mange av omleggingene. Det de imidlertid misliker er at lønnen for denne fleksibiliteten ser ut til å være en tvangstrøye.
– Fortsetter denne utviklingen er jeg redd at forskningen i Norge vil komme enda mer i bakleksen internasjonalt. Den vil bli alt for ensidig og kortsiktig fordi den må tilpasse seg markedsprinsipper, sier Lærum.
Det ryktes nå at Ryssdalutvalget er svært uenig om et avgjørende punkt i innstillingen og at dét er grunnen til at leveringen er blitt utsatt fra 1. til 23. september. Men selv om det skulle vise seg at de ikke går inn for å gjøre universitetene om til særlovsselskap, mener de to UiB-forskerne at det er på høy tid at de universitetsansatte nå i mye større grad går ut i den offentlige debatten og gir uttrykk for hva man ønsker.
– Det er en sterk tendens til markedsliberalisme, blant annet preget av de mørkeblå politiske oppfatningene, så det er grunn til å være på vakt. Det er et stort behov å komme på banen med mangfoldet, oppfordrer Lærum.
Skirbekk minner om at det aldri er for sent å snu:
– Man kan godt omgjøre tidligere vedtak. Men en forutsetning for å få dette til er at folk engasjerer seg,