Det feministiske pønkebandet Pussy Riot ble verdenskjent da de holdt en konsert i Frelserens katedral i Moskva, hvor de fordømte Putin og hele hans regime.
Den påfølgende fengslingen av tre av medlemmene har fått stor oppmerksomhet i vestlige medier. En rekke sympatisøre har gitt sin støtte til det russiske bandet som har våget å skrike Kreml midt i mot.
Ikke bare Putin-kritikk
– Problemet er at man glemmer å se at Pussy Riot målbærer mer enn bare en kritikk av Putin, mener Yngvar Steinholt. Han tok doktorgraden sin ved UiB, og arbeider nå som førsteamanuensis i kultur og litteratur ved Universitetet i Tromsø.
Steinholt holdt foredrag om Pussy Riot på slavistkonferansen som UiB arrangerte i forrige uke.
– Hvis vi utelukkende betrakter dem som kritikere av Putin, ser vi ikke at de også har sterke universelle budskap, påpeker han.
– Dersom vi vil forstå hva Pussy Riot driver med, må vi også åpne for at deres kritikk har en brodd mot oss i Vesten, det være seg enten det Tory-kleptokratiet som i disse tider ødelegger den britiske velferdsstaten, eller for den saks skyld oljeindistriens innflytelse på politikken her hjemme.
Gamle briller og russofobi
Ifølge Steinholt kommer de gamle russofobe brillene på når vestlig media betrakter Pussy Riot. I en kaldkrigsretorikk blir Pussy Riot en gjeng kule og modige men sårbare forsvarere av ytringsfriheten, som de russiske styresmaktene stadig planter jernhælen sin på.
– Vi har en standardoppskrift som det er lett tå å ty til når det gjelder Russland. Vi vil helst fortsette å se på russerne som undertrykte kloner av oss selv, som tørster etter demokrati i vår definisjon av termen, sier Steinholt.
Fengselsstraff for kirkepønk
Mellom 20 og 30 kvinner har aksjonert under Pussy Riot-navnet.
En av aksjonene som har vakt størst oppmerksomhet internasjonalt, er konserten Frelseren Kristus-katedralen, en av de største katedralene i Moskva. Her spilte bandet sangen «Pussy Riot Punk Prayer», med teksten «St. Maria, Virgin, Drive away Putin! Drive away! Drive away Putin! St. Maria, Virgin, Become a feminist!»
Musikerne Maria Aljokhina, Jekaterina Samutsevitsj, Nadezjda Tolokonnikova ble arrestert, til store protester fra sympatisører i innland og utland. De russiske påtalemyndighetene hadde imidlertid et problem: De manglet en konkret paragraf i russisk lov som de kunne anvende på Pussy Riots kirkekonsert. Rettssaken som fulgte vakte enorm oppsikt i vestlige medier. Dette handlet ikke om blasfemi, men om regimekritikk og knebling av dissidenter, ble det hevdet.
Media, falloser og #pussyriot
Under rettsaken gikk hashtaggen #pussyriot varm. I vesten har en rekke artister, blant dem Sting, Anti-Flag, Peaches, Patti Smith og Sir Paul McCartney trykket dem til sitt hjerte.
– Da Madonna sa at hun gjerne ville spille sammen med Pussy Riot, svarte de at «fint, vi er smigret, men hun har ikke forstått hva vi driver med», sier Steinholt.
– Det kan hevdes at det ligger litt pønkens natur å føle seg en smule misforstått?
– Når man i vesten kan elske Pussy Riot, men rase mot Occupy-bevegelsen, (Occupy Wall Street, red.anm.) er det noe feil med perspektivet. Da har man en manglende forståelse av hva en aktivist er.
Aktivistene har også tegnet en 65 meter høy fallos på Liteyni-broen i St. Petersburg. De har vist hvor enkelt butikktyverier kan gjøres når du er utkledd som en russisk-ortodoks prest. Og i et stunt på et kjøpesenter arrangerte de en massehenrettelse av homofile, transseksuelle og innvandrere.
Aksjonene er nøye planlagt, og de mastrede og redigerte filmene av aksjonene legges ut på YouTube. Forestillingen har et klart mål for øye: Å fange internasjonal oppmerksomhet.
– Spontaniteten i opptredenene er nøye orkestrert, hevder Steinholt.
Rett kritikken oppover
– Pussy Riot er ikke et pønkeband i utgangspunktet. De stammer fra kunstnerkollektivet Voina, og regner seg mest som aktivister. De bruker heller ikke den samme infrastrukturen som den øvrige pønkscenen. De har tatt inspirasjonen til noe av uttrykket sitt fra Riot grrrl-bevegelsen, men de bruker musikken annerledes, som et verktøy for sosial protest.
– Kunne de like gjerne ha rappet?
- Jo. Men pønk er stygt og skurrer mer, og man kan bråke mer med pønk. Jenter med gitarer er også mye farligere enn jenter med mikrofoner. Dessuten har du elementet at rap er en temmelig maskulin musikkstil, sier Steinholt.
– Hva vil de?
– Pussy Riot vil at alle aktivister over hele verden skal se etter hva maktpersoner i ditt land gjør, og rette kritikken oppover. De vil at man skal ta på seg finlandshetta og gå ut og gjøre det samme selv.
Pussy Riot-aksjonister opptrer alltid med fargesterke, strikkede finlandshetter. (Foto: Denis Bochkarev/Creative Commons).
Samler slavistforskerne
Steinholt holdt innlegg om Pussy Riot under den nordiske slavistkonferansen på Solstrand 7. til 11. august.
– Vi har brukt mye tid på å sette sammen et program der seksjonene har en klar fellesnevner. Det kan være ideologi, språkhistorie eller populærkultur, sier Ingunn Lunde, professor ved Institutt for fremmedspråk.
– For det nordiske samarbeidet har dette alltid vært en viktig konferanse. Her kan man få gode innspill, diskutere og holde seg oppdatert. Siden den slavistiske forskningen er av en såpass internasjonal karakter, er det sjelden at man kan formidle og diskutere på sitt eget språk, sier Ingunn Lunde.
Lunde er formann i Nordisk og Norsk slavistforbund, og leder for organisasjonskomiteen.
– Konferansen samler forskere ved nordiske universiteter som arbeider med slaviske språk, litteratur, historie og kultur, forteller Ingunn Lunde.
– Konferansen er tematisk åpen. Dermed kan programmet romme foredrag om uoversettelige ord mellom svensk og russisk, Revisjonsbøker i Okkupasjonsarkivet fra Novgorod og YouTube som arena for performativ språkdebatt. Som noe helt nytt arrangerer vi også et “Forum for kreativ og innovativ forskningsledelse”, der formålet er å inspirere til nytenkning omkring forskning og forskningsledelse, fagoverskridende samarbeid og nettverksbygging.
