I slutten av august ble et eksternt selskap leid inn for å tømme det som var igjen i Institutt for biologis gamle lokaler i fjerde etasje i realfagsbygget. Det dette selskapet ikke hadde fått med seg var at Institutt for geovitenskap hadde flyttet noen av sine eiendeler til et av rommene. Dermed gikk ikke bare utstyr som skulle kastes i bosset, men også radioaktive kjemikalier ble kastet i restavfallscontaineren i realfagbyggets kjeller.
– Et av laboratoriene på Institutt for geovitenskap skal renoveres. Derfor ble ting som sto på laboratoriet flyttet inn på et ledig rom i fjerdeetasjen, forteller direktør Bjørn Åge Tømmerås ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Kastet alt de fant
Samtidig hadde eiendomsavdelingen og fakultetet purret på Institutt for biologi for å få tømt lokalene. Instituttet svarte med å leie inn et eksternt firma for å gjøre unna ryddejobben. Men de innleide rydderne var litt vel ivrige i tjenesten.
– Alt som var igjen etter Institutt for biologi skulle fjernes og kastes. Men det Institutt for geovitenskap hadde plassert der ble også kastet i søppelcontaineren. Det var ansatte ved instituttet som oppdaget det radioaktive materialet i containeren og slo alarm, forteller Tømmerås.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås inspiserer ett av de fraflyttede rommene i realfagbyggets fjerde etasje.
– Rutinene fungerer
En måned senere er Tømmerås glad for at stoffet ble oppdaget, og at alle rutiner og prosedyrer ble fulgt.
– De radioaktive kjemikaliene ble oppdaget samme ettermiddag som det hadde blitt kastet. Securitas, hovedverneombud, HMS-seksjonen og eiendomsavdelingen (EIA) ble varslet. Securitas forseglet containeren og sikret området der den sto. Neste morgen klokken 8 var alle representanter til stede og containeren ble åpnet. Jeg er veldig glad for at det foregikk som det skal foregå, at rutinene fungerer når dette først har skjedd, sier Tømmerås.
Da containeren ble åpnet hadde HMS-avdelingen med en monitor som er i stand til å oppdage radioaktivitet.
– Måleren klarte ikke å plukke opp noe radioaktivitet, så containeren ble systematisk gått gjennom for å finne ut hva som var der.
Sprukket beholder
Blant det som ble funnet var:
- Tre målekolber à 250 ml som inneholdt en lavradioaktiv standardløsning av uran- og thoriumisotoper. Kolbene var forseglet og pakket inn og ble funnet helt intakte.
- To teflonflasker med spike-løsning, intakte og forseglet.
- En plastboks spesiallaget for kontaminert avfall (hansker, filter og lignende som har vært i kontakt med radioaktive stoffer). Plastboksen var intakt.
- Beholdere med forskjellige kjemikalier som ifølge Tømmerås egentlig ikke er skumle. En av disse beholderne, en beholder som inneholdt toluen – et løsemiddel, hadde sprukket og avga lukt.
Funnene var stoffer som hadde blitt flyttet ut av laboratoriet som er under ombygging.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det var i en slik container i realfagbyggets kjeller at de radioaktive stoffene ble funnet i slutten av august.
– Mindre farlige stoffer
– Før laboratoriet ble tømt inneholdt det også en del andre ting som krever større sikring. Disse var flyttet til andre plasser for sikker oppbevaring. Det finnes tyngre radioaktive stoffer og syre på dette laboratoriet, men det var flyttet til trygge steder, forklarer Tømmerås.
– Det som ble plassert i fjerde etasje, og som senere havnet i containeren, er betraktet som mindre farlige stoffer. Alt materialet som var plassert på dette kontoret ble gjenfunnet, så det er ingenting som mangler.
Svært alvorlig
Roar Nese, leder for HMS-seksjonen ved UiB, roser også fremgangsmåten som ble fulgt.
– De har fulgt alle prosedyrer, meldt avvik, tatt kontakt med alle som skal kontaktes. Vi ble varslet umiddelbart, og har både strålevernskoordinator og yrkesvernhygieniker som har jobbet med denne saken. Fakultetsledelsen var helt åpne på dette umiddelbart. De var opptatt av å finne og begrense potensiell skade, og å få ting under kontroll. Sånn sett har de vært helt forbilledlige, sier han.
Han understreker samtidig at dette er en sak de ser svært alvorlig på.
– Tingene var ifølge våre folk veldig godt merket, så hvordan de kunne havne i restavfallet er et godt spørsmål. Men når avvik skjer skyldes det en rekke uheldige omstendigheter, til tross for gode rutiner og retningslinjer, sier Nese.
– Slikt skal ikke skje
At det var lavradioaktive kjemikalier mener han ikke har noe å si.
– Dette skal ikke skje uansett, og vi kan ikke akseptere at slikt skjer. Dette er en hendelse vi tar like alvorlig som om det skulle ha skjedd en skade. Den dagen vi mener vi er gode nok på HMS har vi tapt, HMS-arbeid er nemlig kontinuerlig arbeid for å bli bedre, sier Nese.
Han understreker viktigheten av å gå grundig gjennom hendelsen og se på årsaksforholdene.
– Dette er brudd på våre retningslinjer, det er ikke akseptabelt. Slike saker blir alltid fulgt opp videre, og vi må komme helt til bunns i hva som har skjedd. Det må vi alltid i alle avvik, sier han.
Han mener at avvik skjer med ujevne mellomrom i alle store virksomheter, men at det er oppfølgingen i ettertid som skiller de seriøse aktørene fra de mindre seriøse.