Etter terrorangrepene mot tvillingtårene i New York i 2001 og drapet på Theo Van Gogh i 2004 økte fremmedfrykten og islamskepsisen i Europa.
Drapet på den nederlandske journalisten, forfatteren og filmskaperen Van Gogh utløste over 20 angrep mot skoler, kirker og moskeer i Nederland i ukene etterpå. Ekstremister på begge sider benyttet anledningen til å utøve vold og hærverk. Drapet første også til at de nederlandske immigrasjonsreglene ble strammet inn.
Tunca Arican ved Institutt for musikk disputerte nylig med en doktoravhandling der han forsket på rapmusikk og hip-hop blant Tyrkere i Nederland. Denne musikkstilen har blitt en viktig del av deres identitet i kjølvannet av islamofobien og rasismen som oppsto etter 9/11 og mordet på Van Gogh.
– Hvorfor har akkurat rap og hip-hop, og ikke andre kulturuttrykk, blitt en viktig identitetsfaktor for tyrkere i Nederland?
– For det første har rapmusikken blitt veldig populær hos tyrkere som lever i utlandet siden den tysk-tyrkske rapgruppen Cartel kom på banen. Cartels betydning kan ikke overses når det gjelder rapmusikkens popularitet og utbredelse i Tyrkia og Nederland etter 1995.
– Den historiske bakgrunnen for reaksjonær tyrkisk-språklig rapmusikk er den tyske gjenforeningen etter murens fall. De høye kostnadene med å bygge opp Øst-Tyskland, arbeidsledigheten som fulgte og gjenforeningen av landet førte til økt vold mot immigranter. Cartels rapmusikk var i ferd med å bli kjent i en tid hvor både tyrkere og tyskere diskuterte heftig de rasistiske angrepene og drapene mot tyrkiske innvandrere som pågikk. Cartels reaksjonære rapmusikk fikk veldig stor påvirkingskraft også hos tyrkere i Nederland.
– For det andre er rap på en måte mer tilgjengelig enn andre stilarter. Musikken er lett å utøve og produsere dersom man har tekniske hjelpemidler som datamaskin og mikrofon. Rap er i tillegg en verbal kunst utruster tyrkisk ungdom med muligheten til å spre sine meninger til massene gjennom språket.
Intervjuet fortsetter under bildet.
Tyrkiske immigranter uttrykker sine synspunkter på islamofobi og fremmedfrykt gjennom rap og hip-hop. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Hva er forbindelsen mellom den tyrkiske rapkulturen i Nederland, islamofobi og kulturell konservatisme?
– Nederland oppfattes som et liberalt land. Det var for eksempel det første landet hvor homoseksuelt ekteskap ble tillat og hvor bruk av lettere narkotiske stoffer ble legalisert. Nederlansk-tyrkiske rappere definerer seg hovedsakelig som muslimer. Måten de reagerer på eller tolker landets liberale verdier gjennom sine tekster kan bidra til å forstå konflikter eller motsetninger mellom de ulike kulturene.
– Hvilke forandringer har skjedd i krysningspunktet mellom musikk, religion og nasjonal identitet blant tyrkere i Nederland fra starten av?
– Etter 9/11 og drapet på Theo Van Gogh, som var velkjent for sine kontroversielle tanker mot islam, har mye forandret seg i Nederland i likhet med mange andre steder i verden.
– Vertslandet har blitt mye mer fiendtligstilt overfor islam. Islamofobi har også økt i deler av samfunnet. Tendensen til å oppfatte alle muslimer som en likeartet kultur har begynt å vokse frem. Dette betyr at folk oppfatter islam som en monolittisk religiøs tro, statisk og motstandsdyktig mot forandring.
– Utbredelsen av denne oppfatningen har ført til at den religiøse identiteten blant nederlansk-tyrkere har blitt forsterket. Konservatismen øker blant dem. De forestiller seg at deres religiøse og etniske identitet fungerer som et skjold mot verstkulturen som er så veldig liberal
– Nederlandske rappere stemmer på partier på den politiske venstrefløyen. Disse partiene forsvarer vanligvis minoriteters eller innvandreres rettigheter. Dette betyr imidlertid ikke at raperne støtter venstreideologien. Partivalget må forstås som en pragmatisk handling.
– Nederlandsk-tyrkiske rappere har derfor snarere blitt kulturelt konservative enn politisk konservative.
– Hva er forskjellen på den tysk-tyrkiske og nederlandsk-tyrkiske rapkulturen?
– Tyskland erfarte en bølge av vold som var motivert av rasisme og fremmedfrykt, særlig på 1990-tallet, som påvirket produksjonen av rapmusikk. For eksempel ble en tyrkisk kvinne og fire av barna hennes drept etter at huset hennes ble påtent i 1995.
– I kjølvannet av denne tragiske hendelsen lanserte Cartel et album som satt fart på rapproduksjonen blant tyrkiske innvandrere. Den ble ansettsett som et som et middel til å sette ord på deres frustrasjon mot rasismen.
– Etter 9/11 og mordet på Theo Van Gogh økte fordommene mot innvandre i Nederland, særlig mot de som kom fra muslimske land. Men fremmedfrykten i Nederland har likevel ikke ført til fysisk vold eller alvorlig skade mot personer så langt. Aggresjonen rettet seg istedenfor mot moskeer og eiendom.
– Det er viktig å merke seg at mens økt fremmedfrykt og angrep på immigranter reflekteres i raptekstene i Tyskland, finner man ikke dette i raptekstene i Nederland i samme grad. Dette til tross for at flesteparten av raperne stadig blir utsatt for islamofobi og fordommer i hverdagen.
– På grunn av sosiokulturelle og politiske forskjeller mellom Tyskland og Nederland kan man knapt snakke om en sammenhengende og velutviklet nederlandsk-tyrkisk rapscene sammenlignet med den som finnes i Tyskland.
– Nederlansk-tyrkere føler seg ikke truet eller erfarer at de lever i et farlig land, som i Tyskland. Dessuten føler mange Nederlansk-tyrkere at det å skrive tekster om vanskeligheter ved å leve i et annet land eller rasisme er gammeldags og klisjeaktig.
– Ser man den samme kulturelle prosessen i Norge og kanskje til og med i Bergen?
– På grunn av liten tyrkisk befolkning i Bergen og andre sosioøkonomiske grunner, så tror jeg ikke at den samme musikkulturen kunne oppstå blant tyrkere i Bergen. På den annen side, så kunne det ha vært nyttig med forskning på norsk-tyrkere bosatt i Oslo, siden de fleste tyrkiske innvandrer i Norge bor i Drammen.
Hip-Hop og rap startet i USA på 1970-tallet. Musikken har spredt seg til resten av kloden og dannet den såkalte “hip-hop nation”. Ungdommer verden rundt blander den globale musikkformen med sitt lokale språk og bygger sin egen identitet. (Foto: Shad Bolling/Wikimedia Commons)
