Realfagene er en del av vår allmenndannelse og kulturarv, og økt fokus på teori og erkjennelse er vel så viktig som målbar nytteverdi når man skal skape større entusiasme for disse fagene.
Det er en av hovedkonklusjonene fra seminaret ”Grunnleggende matematikk og naturvitenskap: hvorfor?”, som ble arrangert på onsdag med en rekke profilerte naturvitenskapelige UiB-forskere på deltakerlisten. Seminaret hadde et dobbelt utgangspunkt, ifølge medarrangør Roger Strand ved Senter for vitskapsteori.
– Å se hvordan realfagene framstår utad, men også hvordan vi tenker om dem innenomhus. Utad har nytteretorikken stått sterkt, så sterkt at vi har følt et behov for å slå et slag for teori og grunnforskning innad, sier Strand.
Hans Petter Sejrup, dekan ved Det matematisk-naturvitenskaeplige fakultetet, er enig.
– I dag er det stor vekt på nytteverdien når vi framstiller fagene utad. Dette seminaret har fått fram viktigheten av å ivareta også den langsiktige og kulturbærende dimensjonen, og en forskning drevet av faglig nysgjerrighet, oppsummerer han.
Slår et slag for grunnforskning
– Hva vil dette komme til å bety i praksis?
– I de siste årene har den brede grunnforskningen blitt hengende noe etter på bekostning av sterk satsing innen utvalgte områder. Men over det nye statsbudsjettet overføres mer stipendmidler fra Forskningsrådet til utdanningsinstitusjonene, så vi står friere til å ivareta dette mangfoldet selv. Vi vil åpne for at flere kan slippe til, utlysningene må bli så vide at de beste kandidatene faktisk har muligheter til å søke – samtidig som vi også prioriterer de områdene vi ønsker å styrke.
Det er ikke snakk om at den grunnleggende forskningen skal utradere den næringsrettede, snarere om å finne en balanse mellom de to, understreker Sejrup.
– Et enten/eller ville vært totalt ødeleggende for fagområdene. Innen enkelte fag, eksempelvis petroleum, er det helt umulig å nå et høyt faglig nivå uten en tett kobling til næringslivet.
Strenge krav
En reell styrking av realfagene ved UiB avhenger i stor grad av interne prioriteringer. På styremøtet 24. november besluttet styret å bevilge tre friske millioner til mat.nat.
– Tre millioner er ikke mye, mindre enn én prosent av budsjettet vårt, men jeg tolker dette som en klar vilje til å satse. Meldingene fra den nye regjeringen er derimot mer uklare. Jeg er bekymret for det langsiktige målet om å styrke forskningen, særlig sett på bakgrunn av reduksjonen i forskningsfondet.
Samtidig har det kommet signaler som tyder på at den nye regjeringen vil reversere de nye og strengere opptakskravene som ble innført i fjor: realfaglig fordypning i både andre og tredje på videregående.
– Vi håper virkelig at regjeringen vil tenke seg godt om. Vi må beholde opptakskravene som ble innført. Samfunnet er ikke tjent med at universitetet driver undervisning på videregående skole-nivå, sier Hans Petter Sejrup.