Arkeologistudentar er redde for at mangel på praksis i utdanninga gjer dei mindre attraktive på arbeidsmarknaden. Ved Universitetet i Bergen får arkeologistudentane berre tilbod om eitt praksiskurs i løpet av den femårige utdanninga.
– Arbeidsgjevarar etterlyser feltarbeid. Mengda ved UiB er i det minste laget, seier arkeologistudentane Nikolai Rypdal Tallaksen og Magnus Haaland til Studvest.
Mange av arkeologistudentane går ei framtid med prosjektarbeid og midlertidige stillingar i møte. Tallaksen og Haaland meiner at det blir utdanna for mange arkeologar og at universitetet bør synleggjere vanskane med å få fast jobb som arkeolog.
Studentane meiner at det verkar som om instituttet er prega av generell ressursmangel. Knut Andreas Bergsvik, fagkoordinator for arkeologistudiet, medgir at det er midlane det står på. Han meiner at det er problematisk at instituttet i dag ikkje kan tilby god nok undervising i feltmetode.
– Vi har ikkje moglegheit for å gjennomføre dette per i dag. Studentane treng kunnskap og erfaring med feltmetode, men vi manglar midlar, seier han.
Jostein Aksdal, arkeologi i Hordaland fylkeskommune, framhevar at brei arkeologisk utdanning er eit kriterium fylkeskommunen ser som viktig i tilsetjingssaker.
– Vi ønskjer breiast mogleg kompetanse. For oss er det eit problem dersom vi har mange innleigde folk som ikkje tilsaman har kompetanse på alle felt. Dette betyr likevel ikkje at ein arkeolog må kunne alt innan arkeologien, men vi treng også dei med praktisk kunnskap, seier han til Studvest.