- Doktorpromosjoner er en av de virkelig store høytidsdagene på UiB, og det setter en ekstra spiss på dagen at det er så mange, sier rektor Grønmo.
Men selv om UiB stadig utdanner stadig flere doktorander, er han smertelig klar over at innsatsen på feltet likevel ikke er stor nok. I rapporten Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020 fra januar i år, konkluderer arbeidsgruppen med at selv med en moderat vekst i forsknings- og utdanningssektoren vil det med dagens antall bli utdannet 600-800 doktorer for lite. Med nullvekst vil det bli 100-250 doktorer for lite.
Trenger realist-doktorer
- Dette er en veldig aktuell problemstilling. Før i tiden havnet doktorer stort sett på universitetet, men nå er det et økende behov for denne kompetansen i resten av samfunnet. Vi håper at UiB viser at vi gjør vår del av jobben, men vi kan regne med at statsbudsjettene fremover må inneholde flere stipendiatstillinger, sier Grønmo.
Ifølge rapporten fra Kunnskapsdepartementet er behovet særlig stort innen realfag, men også til en viss grad innenfor samfunnsvitenskap, medisin og helsefag.
- Vi bruker de stillingene vi har over statsbudsjettet effektivt å frå frem nye doktorer. Dessuten integrerer vi stipendiater når vi søker om forskningsprosjekt, sier Grønmo.
Men han etterlyser fortsatt en større forståelse for doktorgradskompetanse i noen deler av samfunnet utenfor akademia.
- Det er absolutt en god del å hente, samtidig som vi ser en økende forståelse i resten av samfunnet for personer med doktorgrad.
UiB-ambassadører
Samtidig med den ekstraordinært store doktorpromosjonen får UiB sju nye æresdoktorer, doctor honoris causa, som er den høyeste æresbevisningen universitetet kan gi. Tildelingen skjer vanligvis hvert fjerde år. Under årets tildeling får hvert av fakultetene sin doktor og ambassadør, samt at Universitetsmuseet får en doktor.
Dette er de nye æresdoktorene, slik de er presentert på aktuelt.uib.no:
Jon Hellesnes (Det humanistiske fakultet)
Jon Hellesnes (f.1939) er en av landets fremste filosofer, essayister og samfunnsdebattanter. Han er anerkjent både nasjonalt og internasjonalt.
Hellesnes drøfter ofte filosofiske grunnlagsproblemer i kombinasjon med hverdagslige livserfaringer med bruk av originale eksempler og tankeeksperimenter. Dette gjør Hellesnes til en fremragende formidler. Hans omfattende forfatterskap blir lest både av fagfilosofer og det brede publikum.
Hellesnes er professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Tromsø, men startet sin filosofiske karriere ved Universitetet i Bergen. Han har hatt en sterk faglig tilknytning til UIB i hele sitt virke.
Maarit Jänterä-Jareborg (Det juridiske fakultet)
Maarit Jänterä-Jareborg (f.1954) er en markant skikkelse innen sitt fagfelt i Europa. Hun har særlig forsket på familierett, arverett og internasjonal privatrett. Jänterä-Jareborg har deltatt i bedømmelseskomiteer ved Det juridiske fakultet ved UiB flere ganger.
Jänterä-Jareborg er en mye brukt gjesteforeleser nasjonalt og internasjonalt. Hun har også deltatt med sin fagekspertise både innenfor og utenfor akademia, som dekanus, medlem av dommernemnden, sakkyndig i det svenske justisdepartementet og som ekspert i en rekke svenske utredninger.
Hun har lang internasjonal erfaring, som svensk delegat ved Haagkonferansen ved Haagkonferansen for internasjonal privatrett, som ordfører i det internasjonale panelet for evaluering av juristutdanningen ved Universitetet i Helsinki og som medlem i en lang rekke styringsgrupper og komiteer.
Anne E. Magurran (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet)
Anne E. Magurran (f.1955) er professor i økologi og evolusjon ved University of St. Andrews i Skottland. Hun har utmerket seg som en viktig bidragsyter innen biologisk mangfold. Magurran har forfattet skrevet flere sentrale og banebrytende bøker. Disse har vært retningsgivende for forståelsen av det biologiske mangfold og for konservering av biologiske ressurser.
Blant annet skrev hun boken Ecological Diversity and Its Measurements i 1987, som ble benyttet til undervisning over hele verden. På oppfordring fra et internasjonalt fagmiljø ble boken gitt ut på ny i 2010, blant annet med faglige bidrag fra UiB.
Vi er nå inne i FNs biodiversitets tiår. Målet er å redusere tap av biologisk mangfold. Magurrans virksomhet er dermed aktuell utover de akademiske kretser.
Henning Dralle (Det medisinsk-odontologiske fakultet)
Henning Dralle (f.1950) er professor ved Martin-Luther Universitet i Halle. Han er en av de aller fremste endokrinkirurger i internasjonal målestokk. Den vitenskapelig produksjonen er stor og av høy kvalitet. Han er en aktiv formidler og en etterspurt foreleser over hele verden. Dralle har spesielle relasjoner til og betydning for dette fagfeltet ved UiB.
Hovedområde for Dralles vitenskapelige virksomhet er klinisk kirurgisk forskning i vid forstand. Han har særlig arbeidet med endokrinkirurgi, det vil si svulster og sykdommer i såkalte endokrine organ, som skjoldbruskkjertel, biskjoldkjertler, binyrer og nevroendoktrine svulster i bukspyttkjertel og mage-tarm-systemet.
Under professor Dralles ledelse har Universitetsklinikken i Halle oppnådd en anseelse som har ført til et uvanlig stort pasientgrunnlag til å kunne studere svulster i endokrine organ.
Karl Halvor Teigen (Det psykologiske fakultet)
Karl Halvor Teigen (F.1941) er professor emeritus ved Universitet i Oslo. Han blir regnet som en av vår tids mest betydningsfulle psykologer. Han har gitt vesentlige bidrag på flere av psykologiens områder, særlig innen beslutningstaking og intuitive bedømmelser, hvor han nyter stor internasjonal anerkjennelse.
Teigen har også vært en sentral forsker på psykologiens historie og gitt ut en rekke bøker og tidsskriftsartikler på området. Læreboken ”En psykologihistorie” er velkjent for tusenvis av psykologistudenter.
I tillegg til publikasjoner innen generell psykologi, har han bidratt vesentlig til feltet som omhandler kognitive feilslutninger. Han har blant annet vært fascinert av folks opplevelse av hell og uhell. I 2001 ble han tildelt IG-Nobelprisen for sine studier av det dagligdagse fenomenet sukking. Teigen som også er lyriker mottok Tarjei Vesaas` debutantpris i 1970.
Teigen har vært professor ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo. I hele sitt yrkesaktive liv har han vært tilknyttet Universitetet i Bergen som førsteamanuensis, professor II og som programsensor de siste ti årene.
Shelly Lundberg (Det samfunnsvitenskapelige fakultet)
Shelly Lundberg (f. 1955) er professor ved University of California, Santa Barbara. Hun er en fremstående spesialist i markedsøkonomi og blant verdens fremste forskere innen familieøkonomi og økonomisk analyse av kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet.
Sentrale forskningstema har vært analyser av diskriminering og ulikhet, og av ressursallokering og beslutningstaking i familier. Hun har også undersøkt sammenhengen mellom barns kjønn og foreldreatferd.
Lundberg er tilknyttet UiB som professor II ved institutt for økonomi. Hun har tidligere vært knyttet til en rekke universiteter i USA i ulike roller, blant annet som faglig direktør ved Princeton University, Stanford University og University of Washington. Hun er også visedirektør for Broom Center for Demography, redaktør av ulike fagtidsskrift og medlem av redaksjonsrådet for Anerican Economic Review. Hun er president for Society of Labor Economists i perioden 2012 til 2013.
Cindy Lee van Dover (Universitetsmuseet)
Cindy Lee van Dover (f.1954) er direktør ved Duke University Marine Laboratory og professor i oseangeografi ved Duke University. Hun er en viktig pioner innen dyphavsforskning og har økt vår forståelse for dyphavets komplekse marine økosystemer. Forskningen hennes er konsentrert om økologi og kjemisk sammensetning i havets økosystemer.
Hun har gitt ut mer enn 100 vitenskapelige artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. Hun er også forfatter av en rekke populærvitenskapelige artikler og bøker som ”The Octopus Garden” og ”The Ecology of Deep-Sea Hydrotermic Vents”.
Lee van Dover var den første kvinnen som ble trengt som undervannspilot med et nedsenkbare forskningsfartøyet Alvin og har utført dykk ned mot 2000 meter.
De siste årene har hun blitt stadig mer involvert i spørsmål om bevaring av verdens hav. Hun har mottatt forskningsmidler fra både National Aeronautics and Space Administration (NASA) og National Science Foundation (NSF). Hun er knyttet til Universitetet i Bergen ved være med i Advisory Board for Senter for fremragende forskning i geobiologi.
144 stipendiater blir doktorer fredag, og sju blir utnevnt til æresdoktorer. Dette er et arkivbilde fra 2009.