Rekordmange gjester på doktorpromosjonen
Nærmere fire hundre gjester var samlet i Håkonshallen fredag 22. august for å hedre vårens nye doktorer. Alle fakultetene hadde noen å feire. I sin tale oppfordret rektor alle i universitetssamfunnet til å tenke gjennom og diskutere hvem og hva vi er og hvem og hva vi bør være for å kunne fylle vår samfunnsoppgave.
Universitetet i Bergen fikk 83 nye doktorer i vår, og av dem kom nærmere halvparten fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det var svært mange av doktorene som stilte opp på promosjonen, og Håkonshallen var fylt med familie og venner, samt representanter fra samarbeids-institusjoner og næringslivet. Som vanlig var det lagt opp til et program som kombinerte høytidsstemning med mer løsslupne innslag.
– Da rektor ba meg om å holde tale, spurte jeg henne samtidig om noen gode råd. «Vær gjerne litt morsom og kom med kritikk til UiB» var svaret hun ga meg. Men det er ikke så lett å være kritisk til verdens beste universitet på Vestlandet, smilte dr. psychol Åsa Karin Hammar, som holdt tale på vegne av de nye doctores.
Oppfordrer til engasjement
Doktorpromosjonen ble innledet med en akademisk prosesjon til tonene av G.PH Telemann fremført av studenter fra Griegakademiet under ledelse av Hans Knut Sveen. Deretter trådde rektor Kirsti Koch Christensen opp på podiet. I talen trakk hun frem de travle og omskiftelige tider som preger akademia og la særlig vekt på Ryssdals-innstillingen som snart vil bli lagt frem. Ryssdalskomiteen har blant annet vurdert hvilken tilknytningsform universitetene skal ha i fremtiden - skal de organiseres som forvaltningsorgan eller særlovsselskap?
– Jeg vil benytte denne anledningen til å oppfordre til ytterligere engasjement og debatt når utvalgets innstilling foreligger, sa rektor og begrunnet hvorfor hun tok opp dette i denne talen med at de nye doctorene kjente universitetet av i dag godt, samtidig som en stor andel av dem også ville være med på å forvalte UiBs fremtid.
– Det jeg ønsker meg fra dere - og fra hele universitetssamfunnet er en grunnleggende og inngående gjennomtenkning og drøfting av hvem og hva vi er og hvem og hva vi bør være for å kunne fylle vår samfunnsoppgave. Først når vi har gjort det klart kan vi gå i forvar for det bestående eller tenke endring, sa rektor.
Hun minnet om kjernebegrepene akademisk frihet og institusjonell autonomi, og pekte på at det siste var et problematisk begrep for en offentlig og offentlig finansiert institusjon som universitetet.
Roste kvoteprogrammet
Av vårens doktorander kom 40 fra Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, 13 fra Det medisinske fakultet, ti fra Det samfunnsvitenskaplige fakultet, ti fra Det historisk-filosofiske fakultet, syv fra Det psykologiske fakultet, to fra Det juridiske fakultet og en fra Det odontologiske fakultet. Doktoren fra det sistnevnte fakultetet, Ismail Abbas Darout, er opprinnelig fra Sudan og utdannet tannlege i Kairo. Han har vært doktorgradsstudent ved det odontologiske fakultet på kvoteprogrammet med stipend fra Statens lånekasse og økonomisk støtte fra Senter for internasjonal helse. Dekanus ved fakultet, Magne Raadal, understreket hvor verdifullt oppholdet til Ismail Abbas Darout hadde vært.
– Vi har lært mye av Darout og er svært glade for at han valgte å ta doktorgraden ved UiB. Det er viktig å fremme utviklingsrelatert forskning, og denne ordningen gir oss også muligheten til å se vår egen utvikling i et globalt perspektiv, sa Raadal.
Darout disputerte med avhandlingen «The natural toothbrush «miswak» as an alternative to the modern toothbrush: A clinical, microbial and chemical evaluation»
I vår disputerte også James Kashugyera Tumwine, som jobber som barnelege ved Pedriatrisk instititt ved Makerere-universitetet i Kampala, Uganda. Universitetet i Bergen og Makerere-universitetet undertegnet i 1999 en omfattende samarbeidsavtale. Avtalen, som går over femten år, er den mest forpliktende avtalen som er inngått mellom UiB og et annet universitet. Tumwine er tilknyttet NUFU-prosjektet «Essential Nutrition and Child Health in Uganda: A Research Project to Promote Innovative Community Based and Clinical Actions» som fra norsk side koordineres av Thorkild Tylleskär ved Senter for internasjonal helse. (SiH)
Gjensidig utbytte
Tumwines avhandling omhandler barnediaré og ernæring i Uganda. Barnediaré er en av de viktigste dødsårsakene for barn i lav-inntekstland og avhandlingen er blant annet en del av en større øst-afrikansk studie hvor man har sett på vannforsyning, sanitære forhold og diaré i 1015 hjem fra 33 steder i Uganda, Kenya og Tanzania. På promosjonen var også fem av Tumwines studenter fra Makerere tilstede. Disse har opphold ved UiB i forbindelse med det samme NUFU-prosjektet. Noen av dem skal følge i Tumwines fotspor og ta doktorgraden her, mens andre velger å ta enkelte kurs her, mens de tar graden ved Makerere-universitetet.
– Send dem for Guds skyld hjem igjen! Brain-drain er et stort problem for de afrikanske landene. Når vi investerer så mye for å utdanne fagfolk, er det forferdelig at disse så ofte blir «stjålet» av vestlige land. Mange ganger mener jeg det grenser opp mot terrorisme, sa Tumwine og pekte på fotballmarkedet hvor klubber betaler hverandre for spillerne.
Selv reiser Tumwine tilbake til Uganda i løpet av uken for å jobbe som barnelege og undervise på Makerere-universitetet.
– Jeg ønsket å ta doktorgraden min ved et annet universitet enn Makerere fordi det er viktig med nye innspill. Jeg har hatt stort utbytte av å være her, særlig fordi dere har bedre tilgang på litteratur og teknisk utstyr, sa Tumwine.
Tylleskär ved SiH forteller at samarbeidsavtalen er spesielt god fordi den legger opp til gjensidig utbytte.
– Vi er interesserte i de problemer de har i lav-inntekstland, og vi lærer derfor veldig mye av dem som er midt oppi det. Samtidig har vi, kanskje nettopp fordi vi har mer distanse, fått organisert tankene mer. Utviklingen for eksempel innen behandling av HIV går svært raskt og vi her i vesten har, dessverre kan man si, mer tilgang på denne informasjonen gjennom våre internasjonale nettverk. Skal vi kunne få bukt med problemene er vi nødt til å samarbeide, sier Tylleskär.