Rektor Dag Rune Olsen ønsker å rekruttere de sterkeste kandidatene til UiB. Med på flyttelasset kommer ofte en partner, som også ønsker jobb ved UiB. Foto: Ingvild Festervoll Melien

– Jeg deler bekymringen

UiB-rektor Dag Rune Olsen mener lovverket for tilsetting er lite tilpasset internasjonal rekruttering.

Forestill deg at du er professor, og arbeider i et anerkjent forskingsmiljø. Du jobber i Tsjekkia, i Hellas, eller kanskje i Kairo.

I innboksen har du et jobbtilbod fra UiB.

For parneren din, som også arbeider ved universitetet, vil en flytting bety at han eller hun vil måtte avbryte sin egen karriere. Ved UiB er det ingen aktuelle, ledige stillinger. Og for en akademiker som ikke behersker norsk, kan veien inn på arbeidsmarkedet være vanskelig.

Ville du ha tatt i mot tilbudet?

UiB kan miste gode forskere
I et intervju med På Høyden sier forskerne Kikki Kleiven og Petter Bjørstad at UiB som en konsekvens av dette risikerer å tape konkurrasen om de gode kandidatene. Kilder forteller til På Høyden at UiB har mistet gode kandidater nettopp fordi lovverket ikke åpner for at man kan tilby en stilling til nyrekrutterte forskeres partnere.

Rektor Dag Rune Olsen er klar over problemstillingen.

– Dette er en bekymring jeg deler, sier rektor Dag Rune Olsen til På Høyden.

– Stillinger lyses normalt ut internasjonalt nettopp for å kunne rekruttere de beste til stillinger ved UiB. Men da dukker også spørsmålet om stilling til ektefelle ofte opp, sier Dag Rune Olsen.

Lovverket lite tilpasset internasjonal rekruttering
Han sier at av og til kan det også være aktuelt å rekruttere en liten gruppe forskere, og ikke bare en enkeltperson. Det kan også bli vanskelig innenfor dagens regelverk.

– Har dere alternative spor til tilsetting som ikke er i strid med lovverket, og som samtidig åpner for at man kan tilby jobb til par? Hvilke muligheter finnes?
– Lovverket åpner ikke for slik praksis, og er lite tilpasset internasjonal rekruttering, sier Dag Rune Olsen.

UiB-jurist: Loven åpner ikke for særordningar
Jan Frode Knarvik er seniorrådgiver og jurist ved HR-avdelingen.

Han forteller at det ikke er uvanlig at de som skal flytte til Bergen fra utlandet ønsker relevant arbeid for partneren ved UiB.

– De kjenner gjerne ikke det norske regelverket for tilsettinger, men kommer med et ønske om og et behov for at partner også skal få en jobb, sier Jan Frode Knarvik.

Han kjenner ikke til at det er gjort tilsettinger som følge av at nytilsatte ber om dette.

– Hva åpner loven for?
– Vi kan bruke kalling, og enkelte av de professorene som kommer hit er kallet. Men loven åpner ikke for særordninger for en eventuell partner. Loven sier at man skal lyse ut stillinger, både teknisk-administrative og vitenskapelige stilliner. Så er det den best kvalifiserte som skal ha jobben, sier Jan Frode Knarvik.

Tilsetting via kalling kan bare brukes i spesielle tilfeller. Fakultetsstyret ved HF ville nylig kalle professor Christopher Henshilwoods samboer Karen Loise van Niekerk til en ren forskerstilling. Kallingen ble imidlertid stoppet av leiinga før den kom til universitetsstyret. 

 

 

Dette seier Tenestemannslova og UiB sitt tilsettingsreglement:

  • Hovudregelen er at ledige stillingar skal lysast ut.
  • Utlysingstekst og stillingsskildring skal vere i samsvar med forskings-og rekrutteringsstrategien til den enkelte eininga.
  • Den best kvalifiserte skal tilsetjast.
  • For stillingar som krev vitskapleg kompetanse skal innstilling skje ut frå sakkunnig vurdering etter krava som står i utlysingsteksten.
  • Universitetsstyret kan, når særskilde grunnar talar for det, tilsette kvalifiserte personar utan utlysing. Dette kan gjerast i vitskaplege stillingar, samt som leiar for avdeling og grunneining.
  • Universitetsdirektøren eller andre som har fått fullmakt frå universitetsdirektøren, kan avgjere at stillingar som konsulent (alle nivå) , ingeniør (alle nivå), teknikar (alle nivå) og tannlege (begge nivå) kun vert lyst ut internt, eller ikkje kunngjort i det heile.
Powered by Labrador CMS