Vil omstrukturering og nasjonale endringer føre til en mer utrygg arbeidssituasjon? Hva er nyttårsforsettene og hvordan ser rektor på økte krav til inntjening og det fremtidige utdanningsmarkedet?
– Iverksettelsen av Kvalitetsreformen og forbedringer av forskerutdanningen blir de viktigste sakene neste år. Jeg er også spent på arbeidet i det nye Universitetsstyret. For første gang har ikke de vitenskapelige ansatte flertall, sier rektor Kirsti Koch Christensen.
Ved inngangen til et nytt år er det tid for både tilbakeblikk, innoverblikk og en kikk fremover. Ett av ønskene til rektor er at Universitetsstyret skal arbeide mer overordnet og strategisk enn Kollegiet tradisjonelt har gjort.
– Styret skal stake ut kursen for universitetet og påse at vedtakene blir fulgt opp. Vi er svært fornøyde med at vi har fått de eksterne medlemmene vi ønsket oss, og nå er det viktig at vi klarer å utnytte den kompetansen og erfaringen disse tar med seg inn i styret, sier Christensen som ikke tror at den nye sammensetningen, hvor ingen grupper har flertall, vil føre til polarisering.
– Det er i alles interesse at UiB blir best mulig, og hittil har vi vært ikke særlig uenige i hva universitetet er best tjent med.
Når rektor skal oppsummere året som gikk, peker hun først og fremst på den kjempejobben som er gjort i forbindelse med iverksettingen av Kvalitetsreformen. I tillegg mener hun etableringen av de tre sentrene for fremragende forskning er av stor betydning for UiB.
– Sentrene skal ikke gå på bekostning av den eksisterende forskningen, men være et supplement. Vi ønsker å ivareta breddeuniversitetet og samtidig satse på noen spisser.
For årene fremover står nybygg høyt på ønskelisten. Studentsenter og odontologibygg har latt vente på seg.
– Det er jo meldt om dårlige tider for byggebransjen og det kan være godt nytt for oss, kommenterer Christensen.
Mer utrygg i år?
2003 bringer med seg store og gjennomgripende utfordringer for universitetet, og det gjør det spesielt viktig å fokusere på arbeidsmiljøet, mener rektor. Like før jul ble en omfattende handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet vedtatt av Kollegiet og på juleavslutningen for administrasjonen talte hun om hvor viktig det var å ta vare på hverandre i en hektisk hverdag.
– Hvilke konkrete arbeidsmiljøtiltak anser du som viktige dette året?
– Jeg vil først understreke at selv om arbeidsmiljøet er et sentralt ansvar, så må oppfordringen gå til de enkelte miljøer om å ta dette arbeidet på alvor. Vi har vedtatt en svært omfattende HMS-handlingsplan som spesielt retter fokus mot det psykososiale arbeidsmiljøet. I februar får vi en arbeidspsykolog på plass. Men selv om dette kan virke konfliktforebyggende er det viktig å huske på at én person kan ikke ta vare på alle, sier rektor.
– Omstrukturering, iverksettelsen av Kvalitetsreformen og et sterkere fokus på inntjening gjør kanskje at mange opplever større utrygghet i forhold til arbeidsplassen?
– Er man mer utrygg i år enn i fjor? Jeg mener det er å overdramatisere situasjonen når en frykter oppsigelser på grunn av reformen og en resultatbasert finansieringsmodell. For det første: Det er riktig at vi vil opprette en del midlertidige stillinger i forbindelse med iverksettingen av Kvalitetsreformen. Når man er usikker på hvilke studieprogram som blir vellykket, må man ha fleksibilitet med hensyn til om man vil legge dette ned og heller satse på noe annet. I dag er en alt for stor del av vårt budsjett bundet til lønnsmidler til faste stillinger. Reformen vil imidlertid også kreve flere undervisere, så ordningen vil neppe innebære noen oppsigelser. Det vil heller være behov for flytting av resurser for eksempel i forbindelse med oppfølging av studenter.
Resultatbasert finansiering er ikke radikalt nytt
I dag har UiB overtallighet i teknisk og administrativt personale i forhold til nåværende organisasjonsstruktur. Et tiltak for å bøte på dette er en utlysningsstopp for administrative stillinger. For teknisk personale vil det også bli vurdert å innføre utlysningsstopp.
– Hvilke implikasjoner har utlysningsstoppene?
– Den krever større vilje til å flytte på seg. Å skifte arbeidsoppgaver må sees som en positiv utfordring. Bør det være noe mål ha de samme oppgavene fra man er ferdig utdannet til man går av med pensjon?
Videre mener rektor at kravene til inntjening og den resultatbaserte finansieringsmodellen ikke er så radikalt som det er blitt fremstilt, blant annet av Forskerforbundet..
– 56 prosent av budsjettet vårt er ikke resultatbasert, og før vi fikk dagens modell hadde vi også et sterkt resultatbasert element. På årets budsjett har vi fått over 20 millioner i pluss på grunn av økt vekttallsproduksjon, så dette finansieringssystemet gir også gode muligheter for budsjettøkning, mener rektor.
– Noen har hevdet at dette finansieringssystemet medfører at man først og fremst ønsker å rekruttere svært dyktige studenter som gjør studiene unna på kort tid?
– Det er klart at alle utdanningsinstitusjoner vil ha gode studenter, men her er det vi som må ta på oss ansvaret for å tilrettelegge undervisningen slik at flest mulig gjør det best mulig, sier rektor.
Frihet eller markedsstyrt?
I løpet av dette året skal et lovutvalg vurdere spørsmålet om hvorvidt universitetene og de vitenskapelige høyskolene skal bli selskaper som NSB og Posten. Statsråd Kristin Clemet mener universitetene vil ha store fordeler av større frihet, administrativt som økonomisk, mens mange er skeptiske til at universitetene skal bli mer markedsstyrt. Hva mener rektor om dette?
– Vi får avvente svarene til lovutvalget før vi gjør noe i forhold til dette. I høringsuttalelsen til Mjøs-utvalgets innstilling gikk UiB inn for at vi skal være et forvaltningsorgan, og vi tar diskusjonen når lovutkastet foreligger, sier rektor som ikke vil spå noe om utfallet.
Hun mener at utdanning må være et offentlig ansvar og håper at man også i fremtiden vil ha gratis utdanning for alle.
– Tror du norske utdanningsinstitusjoner vil møte stor konkurranse fra kommersielle utenlandske aktører i fremtiden?
– Vi er nok et for et lite marked til å være tilstrekkelig interessante. Det er mer å hente i Kina…