NRK (foran) og BT filmer rektor Dag Rune Olsen i samtale med konservator Marie-Louise Lorentzen, som sterkt misliker rivningsarbeidene som onsdag ble igangsatt her i festsalen på Universitetsmuseet. Rektor støtter seg til de faglige vurderingene til Riksantikvaren og museumsdirektøren, og mener restaureringsarbeidet må gå sin gang. Foto: Eivind A. Pettersen

Rektor måtte svare på rivningskritikk

Publisert

Rektor, museumsdirektør og Statsbygg måtte rykke ut og svare på kritiske spørsmål fra media da man startet rivningsarbeidet i sørfløyen onsdag.

Overingeniør og malerikonservator Marie-Louise Lorentzen ved Universitetsmuseet misliker rivningen og frykter at uerstattelige detaljer i festsalen, som ligger i andre etasje, skal gå tapt.

– Dette er et av de flotteste rommene i hele Bergen, mener jeg. Under de opprinnelige, beskyttende lagene ligger detaljer, forgyldninger og søyler som må dokumenteres nærmere og tas vare på, sier Lorentzen.

Jeg mener det som nå gjøres er helt trygt og forsvarlig

Mediestorm
Lorentzen viser til fredningsplanene for bygget, som gjør at man må ta særlige hensyn under ombyggingen av De naturhistoriske samlinger, Museplass 3. Museet holder nå stengt frem til 2018.

Samtidig med at de hjelmkledde entreprenørene satte i gang ankom både Bergens Tidende, NRK Hordaland og På Høyden. Alle ønsket svar på de samme spørsmålene:

– Er det forsvarlig å rive i festsalen nå, eller kan uerstattelige arkitektoniske skatter gå tapt?

– Slik jeg oppfatter det er dette stort sett kjente ting som man på faglig hold, både Riksantikvaren og museumsdirektøren, har visst om i 2-3 år. I så henseende mener jeg det som nå gjøres er helt trygt og forsvarlig, sier rektor Dag Rune Olsen.

Sammen med prosjektleder Arne Blix og museumsdirektør Henrik von Achen tok han På Høyden og øvrige medier på omvisning i den omstridte festsalen (bildet), der støvskyene allerede ligger tett.

600 millioner kroner
– Er det problematisk at noen kommer med kritiske innvendinger så sent i prosessen?

– Jo, det er litt sent, men jeg kan ikke se at vi kunne gjort noe annerledes. Selv om bygget formelt sett ennå ikke er fredet, behandler vi det som om det er fredet. Her i sørfløyen er det stort sett utvendig arbeid som vil bli utført. Men vi tar hensyn til det gamle og behandler det med respekt, forsikrer Blix.

Statsbygg går grundig til verks for å sikre at oppussingen til 600 millioner kroner, og som skal vare i åtte år (2010-2018), skjer på forskriftsmessig måte.

Lorentzen har et brennende engasjement og har meninger som det må være lov å flagge

Museumsdirektøren har ikke noe imot at Lorentzen og andre kommer med kritiske innspill, men akter ikke å stoppe rivningsarbeidet.

Godt faglig fundert
– Lorentzen har et brennende engasjement og har meninger som det må være lov å flagge. En konservators jobb er å ta vare på alle spor, det ligger grunnfestet i yrkesetikken. Men jeg mener de vurderingene vi har gjort her er godt faglig fundert og godt belyst.

– Er det grunn til å tro at det vil dukke opp mer kritikk etter hvert som arbeidet skrider frem?

– Man skal aldri si aldri, men det som har dukket opp her hadde vi forventet å finne, sier museumsdirektør Henrik von Achen til På Høyden.

Pusser opp for 600 millioner

Universitetsmuseet i Bergen er i disse dager underlagt en omfattende restaurering og oppussing som foregår i perioden 2010 til 2018.

9000 kvadratmeter pusses opp.

Prosjektet er foreløpig beregnet å koste 600 millioner kroner bevilget over statsbudsjettet.

Et 40-talls rådgivere og 35 entreprenører, samt tre personer fra Statsbygg, er for øyeblikket involvert i arbeidet.

Statsbygg er byggherre og jobber på oppdrag for Kunnskapsdepartementet, mens UiB og museet er brukerne.

W.F.K. Christie, medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814, var den viktigste forkjemperen for at Bergens Museum ble en realitet i 1825.

Bergens Museum var en viktig del av grunnlaget for etableringen av Universitetet i Bergen.

Powered by Labrador CMS