Rektor svarer: Fakta om satsinger på kvalitet

Synspunktene er fortsatt de samme gamle, argumentene er stadig lite underbygd, og mange av faktahenvisningene er like feilaktige som før.

Det er ikke riktig

• at universitetsstyret returnerte universitetsledelsens strategidokument med henvisning blant annet til manglende oppfølging av den marine satsingen, slik Goksøyr hevder.  På siste universitetsstyremøte ble det fremmet en sak om andre satsinger enn de to langsiktige satsingene på marin og utviklingsrelatert virksomhet. Saken ble utsatt fordi styret ikke var fornøyd med saksforelegget. Den marine satsingen var ikke tema i denne saken, og styret vedtok ingenting om oppfølgingen av denne satsingen.
• at UiB ikke satser på Bergen Marine Forskningsklynge (BMF) fordi toppledelsen ikke deltar i styringsgruppen, slik Goksøyr insinuerer. UiB bidrar med langt mer ressurser i BMF-samarbeidet enn de øvrige partnerne, selv om disse har sine toppledere i styringsgruppen. UiB deltar i mange høyt prioriterte samarbeidstiltak uten at rektor eller direktør er med i de styrende organene. Det fungerer som regel helt utmerket. Det er ingen grunn til at dette ikke skulle fungere også på det marine området. Universitetsledelsen deltar uansett på de møtene der det er spesielle grunner til det. Slik er det også i BMF.
• at den daglige leder for BMF har vært lovet en bestemt person som administrativ støtte, slik Goksøyr påstår. Det er den daglige lederen som er BMFs administrative støtte. Hans virksomhet suppleres av ulike tjenester ved Forskningsadministrativ avdeling, hvor han er tilknyttet. Det er UiB som finansierer hele den administrative støtten til BMF. Daglig leder ble ansatt etter et møte mellom partene i BMF, der også rektor representerte UiB.
• at Forskningsadministrativ avdeling er bygget ned, slik Giske påstår. Siden 2008 er antallet årsverk i denne avdelingen økt fra 21,5 til 27,5. Gjennom denne avdelingen satses det betydelige økonomiske og administrative ressurser på å legge til rette for gode søknader om eksterne forskningsmidler, samt å følge opp de prosjektene som får slike midler. Siden 2005 er eksternfinaniseringen av forskning ved UiB økt med over 50 prosent, fra 500 millioner kroner til 755 millioner kroner i 2011, og prognosen for 2012 er over 800 millioner kroner.
• at Institutt for biologi er nødt til å bygge ned den vitenskapelige staben på grunn av økte sentrale dekningsbidrag på eksternfinansierte prosjekter, slik Goksøyr nå gjentar. Som rektoratet tidligere har påvist, tilsvarer siste års økning av dekningsbidragsforpliktelsene maksimalt 3/4 stilling for Institutt for biologi – ikke fem stillinger, som Goksøyr påsto den gangen. Da må det også tas i betraktning at stadig mer av de årlige resultatmidlene for både forskning og utdanning er blitt videreført til fakultetene og instituttene i løpet av de senere årene.
• at UiB faller på universitetsrangeringene fordi vi ikke satser på kvalitet, slik Giske insinuerer. Tvert imot viser både QS- og THE-rangeringen økende forskningskvalitet ved UiB. Siste år er vi gått fram fra 92. til 64. plass i verden når det gjelder antall siteringer per ansatt. Tilbakegangen på rangeringene fra 2011 til 2012 er knyttet til utdanningskvalitet, målt ved antall studenter per ansatt, som følge av at vi dessverre har rapportert inn et altfor høyt studenttall.
• at det ikke satses universitetsressurser på dem som får uttelling i FRIPRO-søknader, Fellesløft-prosjekter, SFI-er og SFF-er, slik Goksøyr påstår. Dette er den groveste påstanden av alle. Helt siden 2006 har vi ved UiB gitt mange millioner til vitenskapelig ansatte som har fått god evaluering av FRIPRO-søknader. Dette er selve modellen for det nasjonale Fellesløftet. Alle som nå har fått finansiering til Fellesløft-prosjekter, har fått halvparten av denne finansieringen fra UiB-budsjettet. For SFFer gis det også millionbeløp i egenandeler og ekstramidler fra fellesbudsjettet. En ekstraordinær bevilgning over universitetets sentralbudsjett til et laboratorium for lakselusforskning var en viktig forutsetning for at det senere ble gitt midler fra NFR til et SFI på dette området. For ERC-prosjekter gis det automatisk 25 prosent tillegg over universitetsbudsjettet. Alle som kommer til finalerunder i ERC- eller SFF-sammenheng, får støtte fra UiB, også dersom de ikke når helt opp til bevilgning fra ERC eller NRF. Disse midlene skal brukes av forskningsgruppene eller forskerne selv. Hvis Goksøyr skulle ha rett i at disse midlene ikke når fram til forskningsgruppene eller forskerne, må de ligge igjen på hans eget institutt eller hans eget fakultet. Kan vi i så fall håpe at han, som instituttleder, vil bidra til å rydde opp i det?

Goksøyr har rett i en ting - at Strategiutvalget for marine fag ikke er blitt gjenoppnevnt. Det skal vi sørge for å få gjort. Det er kanskje pussig at Goksøyr, som medlem av strategiutvalget, ikke har tatt opp dette før, men det skal ikke brukes mot ham. Dette forholdet gir uansett ikke noe grunnlag for å trekke i tvil at den langsiktige satsingen på marin virksomhet ved UiB blir fulgt opp. Siden 2006 har den gjennomsnittlige årlige bevilgningen til marin virksomhet over universitetets sentrale budsjett vært dobbelt så stor som den var i perioden 2002-2005. Giske og Goksøyr kunne kanskje også ha husket på universitetets betydelige satsing på infrastruktur og bygninger på Marineholmen, som gode vilkår for forskningen innenfor det marine feltet. Denne satsingen på marin virksomhet fortsetter, også etter at universitetets strategiske plan ble fornyet for perioden 2011-2015.

I denne planen legges det imidlertid vekt på at universitetet først og fremst skal prioritere de områdene som viser seg å ha spesielt høy faglig kvalitet, uansett hvilke fagfelt eller tematiske områder dette gjelder. Strategien er å satse på høy kvalitet over hele bredden av universitetets faglige virksomhet, for så å prioritere særskilt de områdene som utmerker seg med spesielt høy kvalitet.

Vi har gjennomført en rekke tiltak for å følge opp denne strategien – og vi har satt av mye ressurser for å kunne satse enda mer enn før på forskningskvalitet. I tillegg til de tiltakene som er nevnt ovenfor, kommer driftsstøtten på 20.000 kroner årlig til alle som har minst ett publikasjonspoeng i gjennomsnitt de tre siste årene. I løpet av høsten vil universitetssyret oppsummere de ulike fagevalueringene som er gjennomført i de senere årene, med sikte på å vurdere hvordan disse kan brukes i det viktige arbeidet med å identifisere hvilke områder som har vist seg å være spesielt gode, og som derfor skal prioriteres spesielt. Vi planlegger også en evaluering av det marine området, slik at vi kan vurdere hva som er kommet ut av den omfattende satsingen, og hvilke miljøer innenfor det marine området som er gode nok til å bli særskilt prioritert i årene som kommer.

Foto: Kim E. Andreassen og Guri Gunnes Oppegård