Prorektorkandidat Vigdis Broch-Due gikk løs på oppgaven med å finne ulikheter mellom rektorlagene, men Dag Rune Olsen sa seg for det meste uenig i uenigheten. Foto: Dag Hellesund
Broch-Due viste til et innlegg på Morgenbladets nettsider, der Olsen sammen med førsteamanuensis i engelsk lingivistikk ved NTNU, Terje Lohndal, tar til orde for et bedre og bredere samarbeid med næringslivet når det gjelder finansiering av doktorgrader. Olsen nevner i innlegget at universiteter i USA i 2011 fikk inn 75 milliarder kroner til humaniora-forskning fra ulike private givere, og mener vi har noe å lære av USA.
– Stygg bakside
Broch-Due mener at det er en vesentlig forskjell på de to rektorlagene på dette punktet: <?xml:namespace prefix = o>
– Når de kriserammede økonomiene ser til Norden i økende grad, ber Team Olsen oss om å se til USA, og en logikk som omformer universitet i retning av bedrifter. Den amerikanske medaljen har en stygg bakside. Vi trenger mer åpenhet, samarbeid, deltakelse og engasjement, og et rektorlag for fremtiden må ha en ledelsesfilosofi som passer til disse behovene, mener Broch-Due.
Hun advarte også mot et overdrevent fokus på tellekanter i forskningen, og new public management.
– Motstanden mot tellekanter og new public management er vi nok dessverre helt enige i. I innlegget vårt i Morgenbladet sier vi ikke noe om tellekantsystemet, men at de som ønsker å gi penger til forskning gjerne må gjøre det også i Norge, repliserte rektorkandidat Dag Rune Olsen.
Men Vigdis Broch-Due mente også at innlegget til Olsen inviterte til større bidrag fra næringslivet i studiefinansieringen, noe hun er kritisk til.
– Neimen kjære deg! Det står jo ingenting om studiefinansiering der, svarte Olsen om innlegget.
– Det står om doktorgradsstipendiater. Er ikke det utdanningsfinansiering, da, lød svaret fra Broch-Due.
Verkebyll
Rundt 70 personer hadde møtt frem til gårsdagens rektordebatt i Egget, arrangert av Forum for vitenskap og demokrati. Rektorlaga fikk en rekke spørsmål frå salen. Ellen Mortensen frå Senter for kvinne- og kjønnsforsking ville høre mer om hva kandidatene mener om den uavhengige forskningen, og hva de vil gjøre for å fjerne noen av de mange hindrene tverrfaglige program møter. Martin Paulsen pekte på forholdet mellom BT og UiB, som han omtalte som en verkebyll, og lurte på hvorfor UiB skal fremstå som en vernet bedrift.
– Vi ønsker oss virkelig debatt i BT, men vi kan ikke love de enkle, tabloide svarene. Debatten kan ikke alltid foregå på BTs premisser, men også på UiBs premisser, mente viserektorkandidat Gottfried Greve.
Kamp om å være internasjonale
Prorektorkandidat Vigdis Broch-Due har gått til oppgaven med å finne ulikheter mellom rektorlagene med liv og lyst, og mente i går å ha funnet et punkt som skilte dem:
– Vårt rektorlag har mer internasjonal erfaring. Vi vet hvordan vi skal oppføre oss på ulike arenaer internasjonalt. Flere av oss har bodd i utlandet, både i USA og andre steder, sa Broch-Due.
Påstanden førte til oppgitt hoderisting på den andre siden av midtgangen i Egget, der Team Olsen hadde benket seg.
– Vi har flere i vårt rektorlag som har bodd både i Afrika, flere land i Europa, USA og Australia. Men på et punkt kommer vi til kort: Ingen av oss er født i utlandet, svarte viserektorkandidat Oddrun Samdal fra Team Olsen.
Åpnere prosesser
Viserektorkandidat Jill Walker Rettberg fortalte at Team Atakan vil lage en nettside der de vil prøve å gjøre de interne prosessene mer synlige for ansatte og studenter.
– Det er vanskelig å følge med på prosessene som foregår internt. Vi ønsker å lage en nettside der vi prøver å gjøre det mer forståelig for folk hvordan prosesser foregår, og i hvilke faser de selv kan påvirke utfallet, forklarte Rettberg.
Frihet fra enkeltaktører
Når det gjelder eksternfinansiert forskning ytret de to lagene mange felles synspunkter:
– Privatisert forskning er et begrep jeg tar avstand fra. Vi driver ikke med oppdragsforskning i dag, og det synes jeg heller ikke at vi skal gjøre. Penger skal ikke sette premissene for hva vi skal gjøre. Men enkelte finansieringskilder, som EU-midler, er underforbrukt i Norge, sa Dag Rune Olsen.
Kuvvet Atakan pekte på tredelingen mellom sentrale myndigheter, næringslivet og institusjonene selv gir størst frihet for forskningen.
– Bildet er ikke svart-hvitt. Det viktige er at vi ikke må bli styrt av de enkelte aktørene. Statoil er et godt eksempel på at næringslivet har skjønt det, sa Atakan, og viste til oljeselskapets bidrag til forskning, uten at pengene er knyttet opp mot bestemte prosjekter.