Ordfører, gjester, kolleger, studenter!
Kjære nye studenter!
Hjertelig velkommen til Universitetet i Bergen!
A very special welcome to all new students from abroad!
I will speak to all of you in Norwegian, but as I speak you may watch the simultaneous English translation on the screen.
Ved starten av dette nye akademiske året er vi alle rystet og sjokkert over de brutale og avskyelige terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli. Blant de mange drepte var også en av våre studenter, Tore Eikeland. Han var en aktiv og engasjert student, som nå skulle ha fortsatt sine studier i sammenliknende politikk. Flere av våre studenter ble direkte utsatt for den fryktelige og grufulle terroren. Noen av dem ble også fysisk skadet. Mange av universitetets ansatte og studenter har familiemedlemmer, slektninger, venner eller bekjente blant terrorofrene. Våre tanker går særlig til ofrene og deres pårørende. Vi minnes de drepte, og vi vil gjøre alt vi kan for å støtte dem som ble skadet eller strever med ettervirkninger av opplevelsene den 22. juli. Vi skal delta i sorgen og vise omsorg. Vi skal holde sammen og ta vare på hverandre.
Bombingen og skytingen berører oss alle. Terroren var et systematisk og nøye planlagt angrep mot grunnleggende verdier som er viktige for hele samfunnet og som er særlig sentrale ved universitetet – kulturelt mangfold og fellesskap, fri og kritisk tenkning, åpenhet og toleranse, menneskeverd og menneskerettigheter. Men vi lar oss ikke kue av frykt - ingen kan true oss til taushet. Vårt svar på terroren er aktivt engasjement og engasjert aktivitet. Vi samler oss om en kraftig fordømmelse av terrorhandlingene og et forsterket forsvar for samfunnets og universitetets fundamentale verdigrunnlag.
La oss minnes dem som ble drept under terrorhandlingene - med ett minutts stillhet!
————-
Hjertelig velkommen til universitetets egen plass, midt i universitetsområdet og midt i byen! Her på plassen står vi foran universitetets eldste, mest ærverdige og mest monumentale bygning. Bygningen har vært hovedkvarteret til Bergen museum helt siden 1865. Og midt i blant oss her på plassen står statuen av Wilhelm Frimann Koren Christie, som grunnla Bergen museum allerede i 1825. Han sto også sentralt i utformingen av den norske grunnloven i 1814. Den vitenskapelige virksomheten ved museet dannet grunnlaget for etableringen av Universitetet i Bergen i 1946 og ble en viktig del av det nye universitetet. Museumsbygningen blir nå rehabilitert som universitetets hovedbygning.
Denne staselige bygningen, og denne store plassen, synliggjør mer enn noe annet at Universitetet i Bergen er en del av en langvarig norsk akademisk tradisjon, som bygger på en enda lengre europeisk universitetshistorie. Når vi nå ønsker dere velkommen til Universitetet i Bergen nettopp her, er det framfor alt for å markere at dere som studenter inngår i denne lange tradisjonen, og at dere skal videreføre det akademiske fellesskapet og den faglige virksomheten som er bygd opp gjennom mange hundre år. Her skal dere følge i fotsporene til de mange fremragende akademikerne som har hatt sitt virke ved Bergen museum og Universitetet i Bergen - blant andre Armauer Hansen, som løste spedalskhetens gåte, Fridtjof Nansen, som var både havforsker og polarforsker, Vilhelm Bjerknes, som la grunnlaget for moderne værvarsling, og Stein Rokkan, som var en verdenskjent pioner innenfor samfunnsvitenskapen. En del av dere som nå er nye studenter, vil forhåpentligvis - om noen år - være blant de forskerne som kan gjøre noe med de store globale utfordringene i vår tid - miljøproblemene, fattigdomsproblemene og helseproblemene.
I år hadde Universitetet i Bergen flere søkere til studieplassene enn noen gang før. Nesten 8700 søkere har i år konkurrert om knapt 4000 studieplasser. I tillegg har vi også hatt en økning i tallet på utenlandske søkere. Denne høsten har vi funnet plass til 659 nye studenter fra hele 70 forskjellige land. Det er kjempeflott å se så mange her i dag. Vi som er ansatt ved universitetet, synes vi har vært heldige som har fått akkurat dere som studenter. Vi har store forventninger til dere. At dere har kommet gjennom den harde konkurransen om studieplassene, viser at dere har gode forutsetninger for å lykkes med studiene.
Men dere er også heldige, som har fått en ettertraktet studieplass ved et så godt universitet! Universitetet vårt har i de senere årene hatt en markant framgang på mange områder. Våre fagmiljøer er gjennomgående gode over hele den faglige bredden, og stadig flere av dem er blant de beste i verden på sine felt. Dette gjenspeiles ikke minst i de ulike internasjonale universitetsrangeringene. Den nyeste av disse rangeringslistene ble publisert av tidsskriftet Times Higher Education sist høst. På denne listen over verdens beste universiteter er Universitetet i Bergen plassert som nr. 135. Vi er det fremste norske universitetet, nummer seks i Norden og på 43. plass i Europa. Slike framganger viser økende internasjonal anerkjennelse og betyr at en grad fra Universitetet i Bergen blir stadig mer verdifull.
Dere har valgt å studere ved et forskningsuniversitet. Det betyr at dere får nærkontakt med forskningen fra første studiedag og gjennom hele studieløpet. Noen hevder at forskningsuniversitetet ikke prioriterer undervisningen høyt nok. Men jeg vil forsikre dere om at undervisning er en svært sentral del av virksomheten ved Universitetet i Bergen. Og akkurat som god undervisning er basert på ny forskning, er gode studenter en forutsetning for fornyelse av forskningen. Vi legger stor vekt på sammenhengen mellom forskning og utdanning og lærdomsfellesskapet mellom lærere og studenter. Dette er en del av selve verdigrunnlaget til Universitetet i Bergen.
Det er et grunnleggende trekk ved universitetet at den faglige virksomheten skal være fri og kritisk. Ambisjonen må alltid være å utvide, og til og med sprenge, grensene for dagens eksisterende kunnskaper og etablerte sannheter. Derfor er universitetet en av de viktigste institusjonene for fornyelse og forandring. Nye erkjennelser og ny kunnskap må gjøres tilgjengelig for samfunnet. Ikke minst dere som nå begynner å studere, kan bringe nye impulser og nye ideer inn i universitetssamfunnet. Det er viktig at dere bidrar til debatt og konstruktive innspill om nye undervisningsmetoder og alternative læringsformer, at dere engasjerer dere både faglig og studentpolitisk, og at dere bruker de fora hvor dere kan ha innflytelse.
Det er like spennende for oss som for dere, når dere nå kaster dere ut i en krevende og utfordrende studiehverdag. Det er ofte mye inspirasjon å hente i historiene om våre akademiske forfedre. La meg igjen minne om Fridtjof Nansen. Det er i år 150 år siden han ble født. Nansen utdannet seg innenfor medisin og biologi her i Bergen. I 1882 ble han konservator ved Bergen Museum, der han sorterte havprøver av planter og dyr fra en ekspedisjon i Nordatlanteren. Under dette arbeidet bestemte han seg for å spesialisere seg i nevroanatomi, i første rekke hos laverestående virveldyr som leddorm og slimål. Dette førte til et banebrytende arbeid i beskrivelsen av nervecellenes kontaktpunkter, som var hovedtemaet for Nansens doktoravhandling. Like kjent er Nansen for sine mange dristige ekspedisjoner til Grønland, til Polhavet, mot Nordpolen og til Sibir. Dette er steder som den gangen bokstavelig talt var hvite flekker på kartet. Ekspedisjonenes mange vitenskapelige observasjoner og målinger innen meteorologi, magnetisme, oseanografi og astronomi var svært viktige og betydningsfulle. De spilte en stor rolle for den videre utviklingen på disse fagområdene. Men Nansen klarte ikke dette alene. Tidlig skjønte han betydningen av å spille på lag. Teamarbeid, samspill og samhold ble viktige forutsetninger for å nå de målene han hadde satt seg. Så for å lykkes med dine mål som student kan det kanskje være nyttig at du sikter deg inn mot Nansens utholdenhet og vinnervilje, og at du ser på deg selv som en kommende ekspedisjonsleder til nye farvann for å høste ny kunnskap og erkjennelse.
Men pass på at dere ikke blir altfor ensporet og ensidig orientert mot bare rent faglig kompetanse. Her kan vi bli inspirert av en annen av våre akademiske forfedre, bergenseren Ludvig Holberg, som levde fra 1684 til 1754. Han er et godt eksempel på hvordan høy faglig kompetanse kan kombineres med mer generell akademisk dannelse. Ikke bare var han professor i tre ulike fag, metafysikk, latin og historie. Han er også kjent som den store komediedikteren. Med satiren som våpen gjorde han narr av dårskap, hovmod, tankeløshet og selvforherligelse. Særlig rammet det makthaverne og borgerskapet – men til desto større underholdning for den vanlige mann og kvinne.
Jeg vil oppfordre dere til å følge Holbergs eksempel: Sørg for at studietiden blir en dannelsesreise, med vekt på samfunnsmessig engasjement, etiske verdier og en bredere akademisk orientering i tillegg til de eksamener og studiepoeng som dere skaffer dere. Deltakelse i studentenes sosiale fellesskap og i studentorganisasjonenes sosiale, kulturelle og politiske aktiviteter hører med i en aktiv studietid. Som studenter ved landets eneste byuniversitet, med universitetsområdet midt i sentrum, vil dere også oppleve at Bergen er en utrolig hyggelig, spennende og aktiv by. Husk at dere skal ha et liv utenom studiene, og at dere skal nyte studentlivet. Studietiden er ikke bare slit og hardt arbeid – det er også en dans på roser. Eller, som Ludvig Holberg sa: ”Den mosjon, vi har av en natts dans, er så sunn, som å få et helt apotek i maven.”
Hjertelig velkommen til Universitetet i Bergen – og lykke til med studietiden!
Welcome to the University of Bergen - and good luck to all of you!