Ideen om at kristendommen har fulgt en rettlinjet vei gjennom historien er et bilde som fremdeles preger mye teologisk forskning. Men nå har HF-forskere ved UiB fått midler til å studere noen av stiene og kryssveiene som forstyrrer dette bildet.
– Vi ønsker å problematisere begrepet om “den rette vei” og stille oss kritiske til religionens egen selvfremstilling gjennom å vise mangfold, heller enn enhet, sier professor Einar Thomassen ved Institutt for klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap (IKRR).
Han skal lede prosjektet “Vei og villstrå: Kristendom, kjetteri og avvik i antikken og i moderne tid”, som fra 1. januar 2004 får bevilget 1,2 millioner kroner årlig i en treårsperiode fra Norges forskningsråd (NFR). Prosjektet danner en felles plattform for beslektede forskningsinteresser i det aktive tverrfaglige forskningsmiljøet ved IKRR, som nå er organisert under Program for studiet av antikkens kristendom (PROAK).
– Ved å se på alternative fortolkninger av kristendommen som har eksistert, vil vi vise at dagens kristendom ikke er gitt, men kunne blitt helt annerledes. Den er et resultat av maktkamp og menneskers valg, forklarer Thomassen.
Totalt er syv seniorforskere, i tillegg til fire stipendiater tilknyttet prosjektet. Både forskere på den antikke og den moderne kristendommen. Selv skal Thomassen konsentrere seg om kjetterbegrepets oppkomst i striden omkring gnostisismen.
Kristendommens mønstre
– De tidlige gnostikerne er blitt sett på som selve erkekjetterne, men jeg ønsker å få frem at disse menneskenes tro også kan ansees som en forståelse av kristendom og ikke som vondsinnethet eller avvik, sier Thomassen.
Han forklarer at det i antikken innføres helt nye begreper å tenke religion på gjennom kristendommen. Blant annet skaper kristendommen forestillinger om rettroenhet, kjettere og eksklusiv frelse, i tillegg til å definere sterke grenser mot annerledestenkende og avvik. Slik ble tenkemåter skapt som både har preget kristendommens senere historie og på mange måter gjør seg gjeldende også i dag. Prosjektets hypotese er at det i antikken ble generert mønstre for hvordan kristne grenser settes, som senere har blitt reprodusert i kristendommens historie.
– Derfor er det så interessant å knytte sammen forskere på antikkens og moderne kristendom, slik at vi kan lære av hverandre, sier han.
Forskerne ønsker å konfrontere dagens forestillinger om “kristne verdier” med en del av forestillingene som ble dannet i antikken. Mønsteret om rettroenhet er for eksempel fremdeles levende i vår tid. Men i hvor stor grad? Og hvordan kan kirken i dag opprettholde en slik forestilling?
Komparativt prosjekt
– Et viktig poeng er at kristendommen religiøst sett binder antikken og nåtiden sammen. Samtidig er det viktig å understreke at våre komparative analyser ikke naivt antar at kristendommen i den moderne verden er å betrakte som en repitisjon av antikke grunnmønstre. Tvert imot er det i et komparativt prosjekt like viktig å vise hvordan grunnmønstrene endrer karakter når de tilpasser seg skiftende forhold, som dem de kristne kirkene i dag befinner seg i, sier religionsprofessoren.
Det er komiteen for Strategiske prosjekter for humaniora og samfunnsvitenskap i NFR som har innvilget søknaden fra kristendomsforskerne. Komiteen gav støtte til ti av i alt tredve søknader, blant dem tre UiB-prosjekter. Det er foruten “Vei og villstrå” også HF-prosjektet “Helse og medisinhistorie: Sykdomsbekjempelse i spenningsfeltet mellom forebygging og behandling. Norge i komparativt perspektiv 1800-2000” og “Strategisk fakultetsprogram i konkurranserett” ved Juridisk fakultet.