”Rettferdig pensjonsreform”
Pensjonskommisjonen la i dag frem sitt forslag til et fremtidig pensjonssystem. Professor i trygdeøkonomi, Alf Erling Risa, kan forstå at universitetsansatte klager, men mener likevel at de foreslåtte endringene er rettferdige.
Kommisjonen ble nedsatt av Stoltenbergregjeringen for å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Regjeringen la til grunn at et framtidig pensjonssystem må ivareta hensynet til langsiktighet, stabilitet og oversiktlighet, og bidra til å møte utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og tiltakende tidligpensjonering
Endringer i offentlig tjenestepensjon
Lederen Sigbjørn Johnsen overleverte i dag kommisjonens innstilling til finansministeren og sosialministeren. Hovedtrekkene er:
- En inntektsavhengig pensjon med nær sammenheng mellom arbeidsinntekt, pensjon og innbetalt pensjonspremie over den enkeltes livsløp. Pensjonen vil utgjøre drøyt halvparten av inntekten som yrkesaktiv ved opptjening i 40 år eller mer.
- En garantipensjon som svarer til minstepensjonen i folketrygden, samtidig som flere får noe igjen i pensjon ved lave inntekter.
- Årlig pensjonsregulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Uførepensjon og pensjonsopptjening mens man er i arbeid skal lønnreguleres.
- Fleksibel pensjonering mellom 62 og 70 år, slik at en får høyere årlig pensjon desto lenger en har vært i arbeid
- Høyere pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid,
et delingstall som stabiliserer pensjonsutgiftene dersom levealderen fortsetter å øke,
- Et statlig pensjonsfond som knytter statens fondskapital og sparing sammen med pensjonsforpliktelsene i folketrygden.
Når det gjelder supplerende pensjoner i arbeidsforhold, går kommisjonen inn for at:
- offentlig tjenestepensjon gjøres om til direkte (netto) tillegg til folketrygden
- pensjonene i Statens Pensjonskasse bør fonderes
- statlige bidrag til fleksibel pensjonering konsentreres om folketrygden
- særaldersgrenser for bestemte yrkesgrupper gjennomgås og reforhandles.
Besteårsregelen faller bort
- I og med at Pensjonskommisjonen foreslår at folketrygden skal bygge på livsløpsopptjening, faller både dagens 40-års regel og besteårsregelen bort. Ordningen med at det er de 20 beste årene som gir grunnlag for beregning av pensjonen passer jo svært bra for akademikere som begynner å jobbe seint og som gjerne har en bratt inntekstkurve. Jeg skjønner godt at de som rammes ikke er fornøyd med dette. Det nye forslaget vil imidlertid føre til at de som har jobbet fra de er 17 til de er 67 kommer bedre ut - og det er vel egentlig helt rett og rimelig, sier Alf Erling Risa.
I dag garanterer Pensjonskassen å dekke forskjellen mellom 66 prosent av lønnen og utbetalingene fra folketrygden, slik at pensjonen blir like stor selv om folketrygden blir dårligere, men denne garantien kan bli fjernet. Det er personer med inntekter mellom 200.000 kroner og 300.000 kroner som vil få kutt i folketrygdpensjonen.
- Blant de universitetsansatte vil endringen derfor gå hardest utover dem som har en lang akademisk utdannelse og som sitter i stillinger som er relativt lavt lønnet. Professorer vil imidlertid komme gunstigere ut, sier han.
Svekket oppslutning om folketrygden?
Akademikerne har i dag gitt klar beskjed om at de vil beholde den såkalte besteårsregelen, ikke minst ut fra likestillingshensyn. Lederen i Akademikerne Christl Kvam uttrykker stor misnøye med pensjonskommisjonens forslag i en pressemelding
- Flere forslag fra pensjonskommisjonen må endres dersom folks oppslutning om systemet skal opprettholdes. Klarer man ikke det, har folketrygden spilt fallitt.
I følge NTB mener Kvam at kommisjonens forslag innebærer en snikprivatisering av folketrygden fordi stadig flere vil ha behov for egne pensjonsordninger i tillegg. Akademikerne hevder at pensjonskommisjonen setter et for lavt tak på pensjonene fra folketrygden og reagerer på at det heller ikke skal gis uttelling for utdannelse.
- Høyt utdannede og folk med inntekter over 8G vil ha mindre interesse av å opprettholde systemet med folketrygd. Det er betenkelig fordi svekket oppslutning om folketrygden på sikt vil ramme de svakeste, sier Kvam.
Akademikerne støtter forslaget om tjenestepensjoner til alle, og mener at det er riktig å gjøre pensjonsalderen mer fleksibel.
Pensjonskommisjonens forslag skal nå sendes på offentlig høring. Dernest legger Regjeringen fram en melding for Stortinget. Stortinget skal så vedta hovedprinsippene for en pensjonsreform. Reformen forventes ikke å tre i kraft før i 2010 på grunn av det lovarbeid og den øvrige forberedelse og tilrettelegging som er nødvendig.