Risa-utvalget leverte sin innstilling til UiB-ledelsen i mai. To kvinner og seks menn har siden i fjor høst diskutert prinsipper for hvordan bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet (KD) skal fordeles videre til fakulteter og avdelinger ved UiB. En slik kartlegging har aldri tidligere vært gjort.
I innstillingen kommer utvalget med forslag til hvordan fordelingen av inntektene ved UiB kan bli bedre.
Et forslag handler om husleie. I dag får enhetene en husleiebevilgning i tillegg til andre bevilgninger. Denne husleien betales senere tilbake til UiB. Ett av de nye tiltakene utvalget foreslår er å innføre et reelt husleiesystem, som ikke er avhengig av særskilte bevilgninger til arealformål utover lab og samlinger. Forslaget innebærer at enhetene må gjøre en ressursavveining for areal til kontorplasser, på samme måte som man i dag vurderer ressurser til drift og vitenskapelige ansatte.
– I den grad en ikke har tilstrekkelig god vurdering av areal, kan det hende at en del av våre forskningssatsinger i realiteten blir arealsatsinger, som går på bekostning av forskningsressurser, sier professor ved Institutt for økonomi Alf Erling Risa. Han er utvalgets leder.
UiBs interne fordeling
KDs finansieringssystem er delt opp i ulike komponenter. Mens basisbevilgningen tildeles på grunnlag av hvilke oppgaver departementet gir universitetet, er størrelsen på den innsatsstyrte delen avhengig av hvilke resultater universitetet oppnår både innen utdanning og forsking.
Men når UiB skal fordele midlene videre til fakulteter og avdelinger skjer ikke det etter samme modell. Det fører til at enkelte fakultet som genererer høye inntekter til UiB ikke får disse pengene tilbake når midlene skal fordeles internt. Det juridiske fakultet genererer for eksempel mer inntekter enn bevilgningene de får over UiBs budsjett, ifølge beregninger som Risa-utvalget har gjort. De tre allmennfakultetene SV, MatNat og HF får derimot alle mer i bevilgninger enn de genererer selv.
Utvalget foreslår ikke at universitetet skal følge KDs fordelingsmodell slavisk.
– At juss genererer mer inntekter enn de får fra UiB er ikke overraskende. Fakultetet har ett studieprogram, og her er mange studenter i forhold til ansatte, sier Risa.
I tilegg må særskilte kostnader som drift av fartøy og laboratorier finansieres spesielt.
Samtidig fremholder utvalget at KDs finansieringsmodell gir sterke oppmuntringer til forbedringer av resultatene på utdannings- og forskningssiden. Dersom insentivene ikke blir ført videre ned i organisasjonen, er det mindre grunn til å forvente at den innsatsstyrte finansieringsmodellen gir større innsats, heter det i rapporten.
Utvalget foreslår derfor en vesentlig økning i belønningen for oppnådde resultater på forskningssiden også i grunnenhetene. Utvalget foreslår å øke belønningen for oppnådde resultater innen utdanning noe.
Overproduksjon av dyre studenter
Med unntak av helsefag, er studieplassene ved UiB ikke fordelt fra departementet. Siden mye av forskningsbevilgningen er finansiert gjennom studieplasser, er forvaltningen av studieplassene viktig for den økonomiske situasjonen til fakultetene og til UiB.
I dag overproduserer UiB årsenheter med ca 40 prosent, i forhold til studieplasser. Årsenheter er et mål på kostnaden for å utdanne en person i ett år. I praksis betyr overproduksjonen at departementet ikke fullfinansierer disse ekstra årsenhetene, men betaler kun belønningen for avlagte studiepoeng som utgjør 40 prosent av totalkostnadene. De økonomiske konsekvensene for fakultetene kan bli positive i enkelte fag, hvor utgiftene per student er lave. Men for studier som har høye kostnader forbundet med kursene, eksempelvis laboratorieforsøk eller personlig veiledning, vil en overproduksjon bli kostbar.
– Dette betyr at når styret skal drive management av studieplasser må noen tenke seg grundig om. Enkelte studier er dyrere, andre billigere. Satser man på dyre studieplasser, vil det tappe universitetet for ressurser, påpeker Risa.
På Høyden vet at Universitetet i Bergen produserer relativt sett flere studiepoeng ved de dyre profesjonsutdanningene, mens Universitetet i Oslo balanserer helt på kanten til å kunne oppfylle kravene fra departementet. Motsatt overoppfyller UiO på de billigere studieplassene.
– Jeg synes det er fornuftig at styret tar stilling til hva som er en forstandig kapasitets- og opptakspolitikk, sier Risa.
Ikke profittmaksimering
Alf Erling Risa understreker at universitetsstyret bør ta flere hensyn enn de rent økonomiske når de skal vurdere inntektsfordelingen til høsten.
– Dersom UiB drev som et firma måtte man ha tatt stor grad av hensyn til hvor inntektene ligger. Men vi er ikke i denne bransjen for å drive profittmaksimering. Samtidig vil vi bruke ressursene på en best mulig måte, sier Risa.
Han velger å ikke trekke frem enkeltfag eller enheter som bør få kutt i bevilgningen, og fremholder at utvalgets mandat er å gi innsikt i mekanismene og synliggjøre konsekvensene av fordelingen.
– Hvis det er slik at vi bruker ressurser på kostnadskrevende virksomhet, så er det nyttig at styret vet det. Utvalgets rapport kan hjelpe dem i så måte, sier Alf Erling Risa.
Anbefaler delt risiko
I tillegg anbefaler Risa-utvalget følgende:
- Bergen Museum skal i hovedsak finansieres gjennom basistildelinger. Basistildelingen skal suppleres med innsatsstyrt finansiering for museets forskningsaktivitet.
- Universitetsstyret bør øke det økonomiske handlingsrommet ved å tidsavgrense strategiske bevilgninger. Dersom styret for eksempel bestemmer seg for å gi en strategisk bevilgning på 50 millioner kroner for en avgrenset periode, vil disse millionene bli frigjorte når perioden utløper. På denne måten vil styret slippe å kutte i rammene til fakultetene.
- Hele universitetet skal dele inntektsrisiko for resultatoppnåelse. Dette gjelder også de administrative og tekniske avdelingene.
- Kunnskapsdepartementets forskningsstrategiske bevilgning til stipendiater blir dels tilført fakultetenes grunnbudsjett og dels fordelt som tidsavgrensede strategiske ressurser.
