Blåreseptnemndas hovedoppgave er å bistå Statens legemiddelverk med å utforme og kvalitetssikre grunnlaget for beslutninger om legemidler for pliktmessig refusjon. Ordningen koster staten rundt ni milliarder kroner i året.
Samtidig som han er leder for Blåreseptnemnda har Bjarne Robberstad mottatt lønn på tilsammen 100.000 kroner fra legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline (GSK) i fjor og i år. Dette har skapt strid innad i nemnda. En samlet nemnd, bortsett fra ett medlem, avgjorde nylig at Robberstad ikke er inhabil.
Troverdighet
Professor Lars Slørdal ved NTNU som først tok opp habilitetsspørsmålet, mener at den typen bindinger Robberstad har til legemiddelindustrien gjør han inhabil som leder av nemnda.
– På prinsipielt grunnlag mener jeg det er umulig å lede Blåreseptnemnda og samtidig ha en slik tilknytning til industrien, og jeg synes Robberstad har pådratt seg et troverdighetsproblem, sier Slørdal til Dagens Medisin.
Leder Bjarne Robberstad, som er førsteamanuensis ved Senter for internasjonal helse, mener derimot at troverdigheten til nemnda ikke er svekket.
– Som leder av Blåreseptnemnda har jeg ikke hatt og kommer heller ikke til å ha noe som helst å gjøre med saker fra GSK. Troverdigheten og uavhengigheten til Blåreseptnemnda er derfor inntakt, sier Robberstad til På Høyden.
Velkjent binding
Robberstad forteller at hans binding til legemiddelindustrien består i at har bidratt faglig i ett prosjekt, for ett firma, en gang.
– Jeg har mottatt lønn for deler at dette arbeidet, som startet i forrige nemndsperiode. I forkant av prosjektet tok jeg umiddelbart skriftlig kontakt med daværende leder av nemnda og med Legemiddelverket og erklærte meg innhabil i saker relatert til GSK, sier Robberstad.
Han sier at han også drøftet bindingen med alle parter, som var velkjente med denne i god tid før han ble bedt om å ta over som leder.
Den juridiske ekspertisen i Statens legemiddelverk, Helse- og omsorgsdepartementet og jusprofessor Eivind Smith mener at denne bindingen er vesentlig svakere enn kravene for habilitet i forvaltningsloven, ifølge Robberstad.
– Vi har vært svært nøye med å følge regelverket og med dokumentasjonen i denne saken. Det fins ikke grunnlag for å hevde at det er umulig å lede Blåreseptnemnda i min situasjon. Et samlet kollegium, unntatt Slørdal, stiller seg bak dette synspunktet og har erklært full tillit til lederen av nemnda, sier Robberstad til På Høyden.
Lars Slørdal er imidlertid ikke enig i at det har vært en god prosess.
– Når Robberstad i DM beskriver nemndas arbeid med habilitetssaken som en god og grundig
prosess, er det en beskrivelse jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i, sier Slørdal til På Høyden.
Nær i tid
Ifølge Lars Slørdal virker også tidsperspektivet i denne saken skjerpende mot Robberstad..
– Det er bred enighet om at denne typen interessekonflikter skal vurderes i et tidsvindu, som ofte er på tre eller fem år. Robberstad har samarbeidet med GSK mens han satt i Blåreseptnemnda som medlem og leder. Jo nærmere i tid, desto mer problematiske blir slike bindinger, sier han.
– Siden jeg ikke har hatt noe å gjøre med saker fra GSK, blir både spørsmål om beløpsstørrelse og varighet irrelevante, sier Robberstad til På Høyden.
Slagside
Til DM sier Slørdal at det finnes flere studier som entydig viser at slike interessekonflikter som Robberstad er involvert i påvirker og introduserer slagsider i vurderinger av den typen Blåreseptnemnda skal foreta.
Robberstad svarer til På Høyden at Blåreseptnemnda ikke gjør noen vedtak om refusjon. Han sier at det er Statens legemiddelverk som bestemmer hvilke saker som de ønsker at nemnda skal kvalitetssikre. Dette skjer i gjennomsnitt for fire saker i året.
– Man kan regne med at det vil dukke opp en sak fra GSK hver femte år. I så fall vil nestleder lede det aktuelle møtet og varaperson blir innkalt. Dette er vanlig praksis i alle typer offentlige utvalg og helt uproblematisk for Blåreseptnemnda, sier Robberstad.
