Rotenon virket på Hardangervidda

Forskerne har studert vann og bekker på Hardangervidda, før, under og etter rotenonbehandling for å se hvilken effekt den har hatt på faunaen. En forundersøkelse av bunndyrfaunaen i fjellvannene ble startet i 1998, og siden fulgt opp med studier og målinger både i 1999 og 2000. Studien viser at ørekyten ble effektivt stoppet, samtidig som mesteparten av bunndyrfaunaen overlevde rotenonbehandlingen.

- Når vi sammenlikner faunaen man hadde før behandlingen med den man hadde ett år etter er det ingen statistisk forskjell. Vi har også gjort noe som ikke har vært gjort før i forbindelse med rotenonbehandling, nemlig at vi i felt har undersøkt alle prøvene som ble tatt rett etter behandlingen med, sier Arne Fjellheim fra Institutt for biologi som har ledet prosjektet.

Direktoratet for naturforvaltning sier til Aftenposten at for å hindre ørekyten hadde man valget mellom to onder, men at rotenon i dette tilfellet forhindret en miljøkatastrofe ved at ørekyten ikke kom seg over vannskillet til Vestlandet.

I følge Aftenposten slakter Kurt Oddekalv rapporten og mener Direktoratet for naturforvaltning jukser med fakta for å fortsette bruken av et omstridt giftstoff. “Dette holder ikke faglig mål. Forskerne som har gjort dette arbeidet har overhodet ikke brukt anerkjente statistiske metoder for å underbygge sine konklusjoner. Isteden virker det som om de ganske vilkårlig har plukket opp døde, halvdøde og levende bunndyr fra området.”

Oddekalv tar ifølge Fjellheim feil på alle punkt.

- Dette er ganske alvorlige beskyldninger. Vi har brukt standardisert innsamlingsmetodikk. Vi har brukt anerkjente statistiske metoder og våre resultater er entydige. I tillegg er alle rådata presentert i rapporten. Oddekalv har heller ikke vært til stede når vi har tatt prøver så han har ingen forutsetning for å påstå at dette er gjort vilkårlig, sier Arne Fjellheim til På Høyden. Fjellheim legger til at han ikke er overrasket.

- Vi hørte det samme etter rotenonbehandlingen av Lærdalselva.