– Dette er grovt. De har ikke fikset på ett tall, eksemplene og mye av teksten er helt identisk med artikkelen jeg la ut i et åpent arkiv tidlig i høst, forteller Storøy, som er professor emeritus i informatikk ved UiB.
Nylig ble han kontaktet av redaktøren for et av de viktigste europeiske tidsskriftene innen operasjonsanalyse, 4OR. I en fagfellevurdering av en artikkel fra forskere ved Alluri Institute of Management Sciences og Kakatiya University i India, hadde fagfellene gjenkjent Storøys artikkel om det såkalte ”transportparadokset”. Denne var lagt ut på nettstedet optimization-online.org. i august. Her hadde UiB-professoren diskutert en bedre metode for hvordan man kan finne ut når man kan få transportert mer for lavere kostnader. De indiske forskerne hadde i sin artikkel kalt dette “The Transportation: More-for-less Criterion”, men dette var stort sett alt som var forandret.
På svartelisten
Tidsskriftet 4OR har nå lagt ut forfatternavnene og artikkelen med et stort plagiatstempel tvers over, på sin hjemmeside. De har også lenket til Storøys opprinnelige arbeid og gir klar melding om at kopistene nå er på svartelisten.
– Dette kommer til å spre seg svært raskt i det internasjonale fagmiljøet, og de vil sannsynligvis ikke få mer på trykk i andre tidsskrift heller. Jeg tviler også på at de kommer til å bli invitert på konferanser i fremtiden, sier Storøy, som synes det er ekstra merkelig at den ene av forfatterne er instituttstyrer på Kakatiya University.
– Dette er et relativt kjent universitet, og som styrer skal han jo også ha ansvar for de etiske sidene ved instituttets virksomhet, sier Storøy, og legger til at han i løpet av sine førti år i forskningen aldri har opplevd maken.
– Vi har jo oppdaget litt kopieringsjuks blant studenter av og til, men aldri slike skandaler på et så høyt nivå, sier Storøy, som har hatt flere samarbeidsprosjekt med indiske forskere.
– Dette har ikke noe med den indiske forskningskulturen å gjøre. Vel er det et stort press i sektoren, kanskje spesielt i India og Kina, men denne type plagiering får vi håpe er et unntak. Disse må virkelig ha hatt kniven på strupen, mener han.
Må være årvåkne
Storøy tror det er viktig at forskningsmiljøene blir mer oppmerksomme på juks, og mener at åpenhet rundt slike saker kan ha en forebyggende effekt. Offentliggjøringen på tidsskriftets hjemmesider viser at slike fuskeforsøk kan få dramatiske konsekvenser.
– Jeg skulle gjerne hatt oppskriften på hvordan vi kunne avskaffe slikt juks. Jeg tror dessverre ikke det bare er å knipse med fingrene og si at dette skal vi ta alvorlig. Mye kan nok være vanskelig å oppdage, men det gjelder å være bevisst på at det kan forekomme. Det setter ekstra høye krav til oss som gjør fagfellevurderinger, sier Storøy.
“Very sorry”
Før tidsskriftet 4OR kunngjorde plagiatsaken på nettsidene sine, kontaktet redaktøren av tidsskriftet artikkelforfatterne for å få deres versjon av saken. I en epost svarte de kort og godt at ”We are very sorry in sending such type of article to your journal. Actually, we are working on the topic.”
Tidsskriftet har også meldt fra om at de vil varsle rektorene ved de to institusjonene. Hvilke tiltak de vil gjøre er uvisst.
Det har den siste tiden vært stor oppmerksomhet rundt forskningsjuks, både i utlandet og her hjemme. I Norge ble det i sommer opprettet et nasjonalt granskingsutvalg innen uredelighet i forskning, men det er først og fremst institusjonene som her har ansvaret.
– Dersom institusjonene finner at det foreligger uredelighet, vurderer de så om arbeidsforholdet skal avsluttes. De kan også henvende seg til utvalget for å få gransket saken, og i tillegg kan utvalget på eget initiativ ta opp saker, forteller jussprofessor Johan Giertsen, som leder utvalget.
Må ha klare bevis
Utvalget skal også holde øye med den internasjonale utviklingen på feltet, og spesielt se på hvordan uredelighet i forskning defineres og behandles i ulike land. Tidligere undersøkelser tyder på at plagiering er blant de vanligste formene for forskningsjuks, men her finnes det mange ulike grader.
– De sakene som er kommet frem er gjerne de store og spektakulære. Omfanget av uredelighet er ellers lite kjent, men oppmerksomheten rundt dette er nok holdningsskapende, mener Giertsen.
Offentlige svartelister tror han kan fungere effektivt, men han understreker samtidig at dette kan være betenkelig av rettsikkerhetsgrunner.
– Åpenhet rundt saker er bra, men bevisene må være helt klare før noen henges ut. Konsekvensene for dem det gjelder er svært alvorlige.
