17. august hadde universitetsstyret tilsettingssaken til professor Ingunn Lunde oppe til diskusjon på et ekstraordinært styremøte. Lunde søkte en utlyst stilling som russiskprofessor ved Det humanistiske fakultet (HF) i 2008, og ble innstilt som nummer en. Etter 26 måneder valgte fakultetsstyret å trekke tilbake stillingen i desember 2010. Nå er Lunde varslet at hun vil bli sagt opp etter 17 år med midlertidige kontrakter ved UiB (se faktaboks).
LES OGSÅ: Kan miste jobben etter 17 år
Saken ble behandlet som eneste sak på møtet i universitetsstyret i august, som var lukket.
I dag forteller professor Peter Haugan hvorfor han og ekstern representant Johan Fr. Odfjell brakte saken frem for styret.
– Jeg skulle gjerne sett at denne saken var løst uten behandling i universitetets øverste organ, men for meg var dette en enkeltsak med så sterke signaleffekter at jeg ikke kunne la den stå urørt, sier Haugan.
Ønsker åpen debatt
Peter Haugan sier at det først og fremst er de prinsipielle sidene ved saken han reagerer på, og ønsker en åpen debatt om.
– Dersom vi lar denne saken stå urørt er det lett å si at riktignok har UiB en overordnet strategi som setter kvalitet i sentrum innen alle nivå, men når det kommer til konkrete saker så evner vi ikke å følge opp. Fakultetet har vurdert de negative effekter ved at de ikke følger opp denne saken. Men det er styrets ansvar å vurdere de negative virkningene for hele universitetet, sier Haugan.
LES OGSÅ: Økonomisk krise er årsaken
Behandlingen av saken har vært unntatt offentlighet. På Høyden har derfor ikke fått klarhet i om tilsettingssaken ble realitetsbehandlet i universitets øverste organ i august, eller om styret valgte å ikke behandle selve personalsaken. Ingunn Lunde sier hun ikke har fått tilbakemelding på at styrebehandlingen får noen konsekvenser for avgjørelsen som ble fattet i fakultetsstyret i desember.
– Oppleves helt feil
For Peter Haugan er dette den enkeltsaken han har reagert sterkest på så lenge han har hatt lederverv ved universitetet.
– I denne saken syns jeg det er lagt for lite vekt på skadevirkningene for den det gjelder, for fagområdet og for rekrutteringspolitikken til fakultetet og universitetet som helhet. At en så dyktig person som tilfredsstiller alle kvalitetskrav vi stiller, og som er bekreftet i flere eksterne kvalitetsvurderinger i Forskningsrådet, ikke skal få tildelt en stilling hun står som nummer én til, oppleves helt feil, sier Haugan.
Mistillit fra styret
Oddny Miljeteig, ekstern styrerepresentant, sier hun var kraftig i mot at saken skulle behandles av universitetsstyret.
– Jeg mener dette er en sak som bør løses på et helt annet nivå i universitetet enn i styret, og det mener jeg veldig sterkt, sier Miljeteig.
Hun viser til at fakultetene har fått delegert ansvaret for tilsettinger. Det avgjorde Universitetsstyret i 2005, etter en femårig prøveperiode (Se sak nr. 75).
– Jeg kan ikke se for meg situasjoner hvor styret går inn og overprøver et fakultets vedtak. Da er det i så fall en grunnleggende mistillit fra styrets side overfor fakultet og institutt som må få sine konsekvenser, sier Miljeteig.
– Når fakultetet velger å trekke tilbake stillingen hvor en slik faglig tung kandidat er innstilt som nummer én, hvilke signaler tror du det sender?
– Den behandlingen som denne saken har fått er ingen god reklame for noe som helst, det må jeg kunne si og det tror jeg alle er enige om. Det er heller ikke noe eksempel på hvordan saker skal behandles i framtida. Jeg tror alle skulle ønsket seg et aldri så lite mirakel som hadde gjort ting annerledes, men det tar ikke vekk de prinsipielle sidene ved saken, sier Miljeteig.
Frykter for rekrutteringen
Etter denne saken frykter Peter Haugan at universitetet vil fremstå som lite attraktiv for unge og dyktige forskere.
– Min første tanke da jeg hørte om saken var at den aldri burde kommet til universitetsstyret. Den burde vært løst lenge før. Fakultetet burde ikke fattet et endelig vedtak om å trekke stillingen, uten først å finne andre løsninger, sier Peter Haugan.
LES OGSÅ: Frykter for rekrutteringen til akademia
